Spørsmål og svar

Svar på ofte stilte spørsmål om Persontjenesten.

Overordnet

Hva er forskjellen mellom Skatteetatens moderniserte Folkeregister (FREG) og Persontjenesten til Norsk helsenett?

Persontjenesten er helsetjenestens kopi av Skatteetatens moderniserte Folkeregister (FREG). Persontjenesten vil ha høyere oppetid enn FREG¹, og er skalert for helse- og omsorgssektorens mange tusen brukere. Persontjenesten er beriket med flere relevante personopplysninger for helsetjenesten som informasjon om bydelstilknytning i de 4 største byene, samt informasjon fra Kontakt- og Reservasjonsregisteret.

Kan virksomhetene i helsetjenesten velge å gå rett mot Skatteetatens moderniserte Folkeregister?

Nei, helsetjenesten skal benytte Persontjenesten fra Norsk helsenett som sin kilde til folkeregisteropplysninger. Skatteetatens moderniserte Folkeregister (FREG) er ikke skalert for å håndtere helsetjenesten, og har heller ikke den oppetiden helsetjenesten krever.

Hvordan kan virksomheter ta i bruk Persontjenesten?

Bruk av Persontjenesten krever integrasjon fra fagsystemet mot Persontjenesten. Både leverandører og helsevirksomheter må gjøre tekniske endringer og tilpasninger. Helsevirksomhetene bør også vurdere behov for endringer i egne arbeidsprosesser.

Mer informasjon om hvordan systemleverandører og helsevirksomheter kan gå frem for å koble seg opp mot Persontjenesten finner du henholdsvis på sidene Utviklerportal og Helsevirksomheter - kom i gang.

Når blir det mulig å koble seg på Persontjenesten?

Alle helsevirksomheter kan koble seg på Persontjenesten forutsatt at deres systemleverandør har utviklet et grensesnitt mot tjenesten.

Hvem kan få tilgang til opplysninger gjennom Persontjenesten?

Alle virksomheter i helsetjenesten med behov for folkeregisteropplysninger.

Hva er fordelene med Persontjenesten?

Persontjenesten gir virksomhetene mulighet til å ha et sanntidsoppdatert pasientregister. Den vil ha raskere oppdateringer, rikere informasjon og riktigere opplysninger som følge av moderniseringen av Folkeregisteret. Den største fordelen er at informasjonen blir tilgjengelig for helsetjenesten i henhold til sektorens økte behov for oppetid og at kapasiteten i tjenesten blir skalert i forhold til den utstrakte bruken av folkeregisterinformasjon fra alle virksomhetene i sektoren. I tillegg til at vi har implementert opplysninger fra Kartverket og Kontakt og reservasjonsregisteret, som igjen gjør at man kan minimere antall integrasjoner og få flere relevante opplysninger direkte fra Persontjenesten.

Hvorfor bør alle fagsystemer i helsetjenesten ha samme kilde til personopplysningene, med hyppige oppdateringer?

De forskjellige fagsystemene i sektoren har i dag ulike kilder til personopplysninger. De henter i dag informasjon fra Evry/Infotorg, PREG eller på andre måter, og mange systemer henter ikke folkeregisterinformasjon på automatisert vis i det hele tatt, men baserer seg på manuell oppdatering. Oppdateringsrutinene er også svært ulike. Dette innebærer en risiko for at fagsystemene har ulik informasjon om pasienter. Det er av stor betydning at helsetjenesten ser de samme opplysningene om pasientene på tvers, slik at opplysningene om at Ola Nordmann har flyttet, fått barn eller fått sperret adresse ligger til grunn som lik informasjon i alle fagsystemer som behandler informasjon om Ola. Derfor innføres Persontjenesten som felles kilde til personopplysninger for helsetjenesten.

Det kan innebære risiko for Ola Nordmann om det ikke er slik. Et eksempel kan være: Brev om en helseundersøkelse sendes til en adresse Ola har flyttet fra. Hvis brevet ikke kommer frem kan han miste muligheten til å ha undersøkelsen. At brevet havner i andres postkasse innebærer risiko for at andre kan lese helseopplysninger om ham. Det vil være et brudd på taushetsplikten som helsevirksomheten som sendte brevet har.

Hva koster det å koble seg til og bruke Persontjenesten?

Utvikling og videre tilpasning av integrasjonsgrensesnitt mot Persontjenesten finansieres i henhold til de enkelte avtaler mellom virksomheter og leverandører.

Persontjenesten er finansiert over statsbudsjettet. Det er ingen kostnad for bruk for helsevirksomheter.

Folkeregisterdata skal tilgjengeliggjøres i nær sanntid, hva betyr det?

Målbildet for Persontjenesten er at virksomhetene i sektoren skal kunne få riktig og oppdatert folkeregisterinformasjon til enhver tid. Persontjenesten vil kontinuerlig hente endringer fra Folkeregisteret i Skatteetaten, og vil være oppdatert bare kort tid etter at endringen har skjedd i saksbehandlingssystemet i Skatteetaten. Virksomhetene i helsetjenesten kan da være så oppdatert mht. folkeregisterinformasjon som de til enhver tid trenger å være. Persontjenesten gir mulighet til å få et oppdatert pasientregister, slik at pasientinformasjon i fagsystemet er korrekt når det skal brukes. Hvor oppdatert fagsystemet blir, avhenger av hvor ofte fagsystemet henter endringer fra Persontjenesten.

Hva vil SLA, eller oppetid, for Persontjenesten være?

Helsetjenesten har høyere krav til volum og tilgjengelighet for folkeregisteropplysninger enn det Skatteetaten har planlagt for FREG. Målet er en opptid på 99.975%

Hva må jeg gjøre?

Informasjon om hva virksomheter og systemleverandører må gjøre for å komme i gang med Persontjenesten finner du henholdsvis på sidene Helsevirksomheter - kom i gang og Utviklerportal.

¹ Oppetid: `FREG = SLA 99.8%, ~ 500M oppslag per år. Persontjenesten = SLA ikke besluttet, >10 mrd oppslag per år.`

Juridisk ansvar og sikkerhet

Hvem kan benytte informasjonen i Persontjenesten?

Persontjenesten vil fra starten bare inneholde folkeregisterinformasjon. Bruk av folkeregisterinformasjon reguleres av Lov og forskrift for folkeregistrering fra 2017. I tillegg gjelder Personopplysningsloven og relevante lover for helsetjenesten, som Pasientjournalloven og Helseregisterloven. Det innebærer at helsevirksomheter som skal bruke Persontjenesten må ha et forhold til sitt ansvar som dataansvarlig og mulighetsrommet som ligger innenfor hjemmelen virksomheten har til å innhente folkeregisterinformasjon. Mer informasjon om juridiske forhold står på siden om Rett og plikt.

Hvilket juridisk ansvar har den enkelte bruker av Persontjenesten?

Hver enkelt virksomhet har et selvstendig ansvar for egne systemer og de personopplysningene som virksomheten behandler i sine systemer (virksomheten er dataansvarlig).

Personopplysningsloven krever at pasientopplysninger til enhver tid skal være korrekte og oppdaterte (riktighet), samt at pasientopplysninger ikke innhentes og behandles mer enn nødvendig (dataminimering). Virksomhetene i helsetjenesten er dermed ansvarlige for å vurdere behov og bruk av personopplysninger. Dette er ikke noe nytt, men kravene er tydeliggjort med GDPR. Mer informasjon om juridiske forhold står på siden om Rett og plikt.

Hvordan er sikkerhet i Persontjenesten ivaretatt?

Norsk helsenett har stort fokus på sikkerhet. Persontjenesten benytter infrastruktur og sikkerhetsanbefalinger basert på anerkjente internasjonale og nasjonale standarder og retningslinjer som eksempelvis OWASP, ISO27001 og Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgstjenesten (Normen), hvor fokus på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er gjennomgående i hele verdikjeden. Persontjenesten skal sørge for at konsumenter får riktig folkeregisterinformasjon når de trenger dem.

Kryptering: Data beskyttes ved lagring ved bruk av sterke krypteringsalgoritmer, samt i transport ved bruk av TLS sertifikater.
Autentisering: Persontjenesten benytter HelseID, som er en felles påloggingsløsning for helsetjenesten. Påloggingsløsningen ivaretar høyt sikkerhetsnivå, samtidig som det legges til rette for enkel bruk; HelseID vil utstede sikkerhetstoken fra EPJ-systemer som kan brukes for å autentisere mot Persontjenesten (maskin-til-maskin).
Autorisasjon: Tilgang til data i Persontjenesten vil styres etter tjenstlig og dokumentert behov.
Avstemning: Persontjenesten vil avstemme mot kildesystemer (eksempelvis FREG) at data som leveres ut er korrekte.
Tilgjengelighet: Persontjenesten bruker moderne infrastrukturteknologi som muliggjør redundans i alle ledd, samt automatisk feilretting dersom tilgjengelighet skulle reduseres av uforutsette hendelser.
Logging: I henhold til Normen vil Persontjenesten legge til rette for logging i alle deler av løsningen (brukeradministrasjonslogg, aktivitetslogg og tekniske logger). Logging vil (blant annet) gjøre Norsk helsenett i stand til å forebygge, avdekke og forhindre gjentagelse av sikkerhetsbrudd i informasjonssystemet.
Sikkerhetstesting: Persontjenesten benytter moderne verktøy for automatisert sikkerhetstesting mot ulike angrepsmetoder. Disse verktøyene gjør det mulig å avdekke sårbarheter i infrastruktur og kode før produksjonssetting. I tillegg understøttes slik sikkerhetstesting manuelt av eksperter i Norsk helsenett sin avdeling for test og kvalitetssikring.

Hvordan ivaretas tilgangsstyring i Persontjenesten?

Tilgang til Persontjenesten skjer på virksomhetsnivå, og styres med pålogging via HelseID for maskin-til-maskin tilkobling. Videre tilgangsstyring på brukernivå må skje i kundens fagsystem i henhold til helsevirksomhetens ordinære prosedyrer.

Innhold i Persontjenesten – funksjoner og informasjonselementer

Hva er nytt med Persontjenesten?

Den største forskjellen handler om at opplysningene vil være tilnærmet sanntidsoppdaterte, og at Norsk helsenett tilbyr nye tjenester for oppslag, søk og oppdatering av opplysninger (hendelser). Les mer om hva Persontjenesten inneholder og de nye funksjonene på siden Om Persontjenesten.

Hvilken informasjon blir tilgjengelig i Persontjenesten?

Persontjenesten vil tilby opplysninger fra det moderniserte Folkeregisteret. I tillegg er Persontjenesten beriket med informasjon fra Kartverket samt Kontakt og Reservasjonsregisteret. På sikt vil også Norsk helsenett vurdere integrasjoner mot flere kilder til personopplysninger som kan være relevante for virksomhetene i sektoren.

Alt som i dag er tilgjengelig i PREG vil også bli tilgjengelig i Persontjenesten. I tillegg vil nye informasjonselementer i FREG (Skatteetatens moderniserte Folkeregister) gjøres tilgjengelig via Persontjenesten. Hva Persontjenesten inneholder står på siden Om Persontjenesten.

Persontjenesten har støtte for 2 rettighetspakker. Full hjemme til taushetsbelagte data, og ikke hjemmel til taushetsbelagt data. Deretter kommer dataminimering, som må gjøres på konsumentens side. Dette innebærer at man ikke henter mer informasjon enn det man har tjenstlig behov for.

Et eksempel på aktuelt hjemmelsgrunnlag er pasientjournalloven, som gjelder alle journalpliktige virksomheter som behandler pasientopplysninger når de fører journal. Disse har en vid hjemmel til å innhente folkeregisterinformasjon for å oppdatere sine pasientopplysninger, også den folkeregisterinformasjonen som er taushetsbelagt. Dette kan f.eks. være opplysninger om foreldreansvar, som mange virksomheter har etterspurt.

Hvilke funksjoner/tjenester blir tilgjengelige, og hvor ligger spesifikasjonene på disse?

Funksjoner som skal tilbys i Persontjenesten er oppslag, søk og oppdatering av opplysninger (hendelser). Les mer om dette på siden Om Persontjenesten.

All teknisk dokumentasjon er tilgjengelig fra siden Utviklerportal.

Hvor mye informasjon deles i Persontjenesten?

Se punktet om Hvilken informasjon blir tilgjengelig i Persontjenesten over, og informasjon om innholdet i Persontjenesten på siden Om Persontjenesten.

Hva er rammene for den informasjonen virksomheten kan hente fra Persontjenesten?

Virksomheten må sikre at den har tilgang til og mottar kontinuerlig oppdaterte personopplysninger for alle sine pasienter, og samtidig overholde personvernlovgivingen og ikke motta eller lagre mer informasjon enn den har hjemmel til og tjenstlig behov for (dataminimeringsprinsippet). Se for øvrig punktet om juridisk ansvar i Persontjenesten over.

Vil Persontjenesten inneholde opplysninger om helsepersonell?

Nei, Persontjenesten vil kun inneholde personopplysninger fra FREG og bydelsinformasjon fra Kartverket. På sikt vil Norsk helsenett vurdere integrasjoner mot flere kilder til personopplysninger som vil være relevante for virksomhetene i sektoren.

Samtidig som Persontjenesten utvikles og tilgjengeliggjøres, planlegges det for tilretteleggelse av de neste grunndatatjenestene Personell og Virksomhet. Personell og Virksomhet vil hente personopplysninger fra Persontjenesten.

Vil kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR) bli integrert i Persontjenesten?

Ja, Persontjenesten er beriket med data fra KRR.

Vil fastlegeregisteret bli integrert i Persontjenesten?

Persontjenesten vil i første omgang kun levere informasjon fra FREG, Kartverket (bydel) og Kontakt og Reservasjonsregisteret. På sikt vil Norsk helsenett vurdere integrasjoner mot flere kilder til personopplysninger som vil være relevante for virksomhetene i sektoren.

Gir Persontjenesten tilgang til taushetsbelagt informasjon som foreldreansvar?

Ja. Dette ligger i dag også tilgjengelig i PREG. Virksomheter med hjemmel til å hente disse opplysningene vil også kunne hente det fra Persontjenesten. Virksomheten bør gå gjennom informasjonsbehovet sitt og se dette opp mot oversikten over tilgjengelig informasjon i Persontjenesten som finnes. Tilgjengelig informasjon finner du på siden Om Persontjenesten. Virksomheter som bruker fagsystemer fra eksterne systemleverandører bør gå i dialog om behovet, slik at leverandøren kan gjøre denne informasjonen tilgjengelig i fagsystemet.

Gir Persontjenesten tilgang til informasjon om hvem som har daglig omsorg for barn?

Nei. Dette er et behov som er meldt fra flere hold, men dette er dessverre ikke et informasjonselement i Folkeregisteret.

Hvordan ta Persontjenesten i bruk?

Teknologi og forvaltning

Hvorfor har Norsk helsenett besluttet å avvikle bruk av FHIR for Persontjenesten?

Vi har forsøkt å følge Direktoratet for e-helse sin anbefaling om å bruke HL7 FHIR for datadeling. Begrenset utprøving av Persontjenesten avdekket flere utfordringer tilknyttet bruk av FHIR for deling av persondata. Utfordringene gjelder både kompleksitet i grensesnittet for hendelser ved bruk av FHIR, samt utfordringer knyttet til den eksisterende løsningen ved store bulkoppdateringer fra FREG og komplekse spørringer.

Vil utvikling av nytt API påvirke andre prosjekter som benytter FHIR i Norsk helsenett?

NHN vil på generelt grunnlag fortsatt følge Direktoratet for e-helse sin overordnede anbefaling om å bruke HL7 FHIR for datadeling der hvor dette er hensiktsmessig

Hvordan blir forvaltningen av Persontjenesten?

Norsk helsenett står for forvaltning av Persontjenesten på lik linje med andre tjenester som tilbys via Helsenettet.

Hvordan kan utviklere få tak i teknisk informasjon om Persontjenesten?

Sidene under nhn.no/persontjenesten gir relevant informasjon om Persontjenesten. Utviklere finner informasjon påUtviklerportalen. Kontakt hvis du har tekniske spørsmål du ikke finner svarpå disse sidene.

Hvilke testmiljøer blir tilgjengelige?

Norsk helsenett har satt opp eksternt testmiljø for test av Persontjenesten. Mer informasjon finner du på siden Test og testmiljø.

Hvilke testdata ligger i testmiljøet?

Norsk helsenett vil legge ut syntetiske testdata ut fra hva Skatt har tilgjengelig (ca. én million "personer"). Syntetiske data er tilpasset slik at de ikke skal inneholde fødselsnummer og d-nummer som er i produksjon. Mer informasjon finner du på siden Test og testmiljø.

Når får leverandører tilgang til testmiljø, og hvor finnes dette?

Leverandørene har tilgang til eksternt testmiljø. I dette miljøet ligger en tidlig versjon av Persontjenesten (med tilsvarende informasjon som i dagens PREG), og testmiljøet vil utvides med funksjonalitet fortløpende til målbildet for Persontjenesten er ferdigstilt. Mer informasjon finner du på siden Test og testmiljø.

Hvor ligger testmiljøet for Persontjenesten?

Testmiljø for Persontjenesten skal tilgjengeliggjøres via Helsenettet og på internett. Mer informasjon finner du på siden Test og testmiljø.

Hvor henvender virksomheter seg hvis noe går galt, eller ved behov for teknisk hjelp?

Dersom du har spørsmål om utviklingen av Persontjenesten, kan du sende e-post til: .

Når programmet er overlevert til drift og forvaltning i Norsk helsenett vil kundesenteret hos Norsk helsenett svare på spørsmål.

Vil Persontjenesten levere (push), eller må helsevirksomheten hente (pull) data?

Persontjenesten vil ikke dytte ut data (push). Prosjektet som bygger Persontjenesten vurderer i samråd med aktører i sektoren hvilke løsninger som er mest hensiktsmessige for å trigge fagsystem til å hente data (pull). Det vurderes om virksomhetene skal kunne hente de endringene som er predefinert for det enkelte system på personutvalg og informasjonselementer per person.

Hvor ofte bør fagsystemet hente endringer i Persontjenesten?

Persontjenesten vil spørre mot Folkeregisteret etter en gitt frekvens. Det er en forventning om at journal- og fagsystemer henter så ofte at folkeregisteropplysninger i praksis er oppdatert i sanntid. Norsk helsenett anbefaler en frekvens for å hente oppdatert informasjon basert på behovet fagsystemet har, men uansett ikke sjeldnere enn hver 12. time. De mest informasjonskrevende systemene bør hente endringer opp mot hvert 15. minutt.

Andre spørsmål

Personnummeret må være feil, jeg kan ikke se fødseldato i personnummeret

Fant du det du lette etter?

Ja Nei