Slik skriver vi på Helsenorge

Vi leser annerledes på nett enn på papir. I nettekster er det viktig å

• skrive kort og poengtert
• fjerne overflødig informasjon
• strukturere teksten i avsnitt
• lage informative og dekkende overskrifter som setter leseren på sporet
• unngå «stammespråk»

Stammespråk er interne uttrykksmåter og sjargong som er vanskelig tilgjengelig for utenforstående.

​Definer mottakeren. Ved å ha klart for deg hvem du skriver for, blir det enklere å tilpasse teksten.

Mottakeren trenger ikke være en person, men kan være en gruppe som har det samme behovet.

Helsenorge har følgende målgrupper, i prioritert rekkefølge:

1. Syke (kronisk syke, syk, langtidstilstand)
2. De som har symptomer på noe
3. Helsepersonell som veileder pasienter
4. Friske

Disse kategoriene blir ofte for generelle, så forsøk å definere mottakeren enda mer presist.

​Før vi lager innhold på Helsenorge, må vi definere hvilken oppgave innholdet skal løse for brukeren.

Få klart frem hva som er poenget med teksten. Hvorfor trenger mottakeren denne informasjonen?

Er formålet at mottakeren skal gjøre noe? Da må det komme tydelig frem hva mottakeren skal gjøre, gjerne med en gang.

Hva er en brukeroppgave?

Slik definerer du en brukeroppgave:

Jeg er… [hvem er målgruppen?]

Jeg trenger å… [hva ønsker brukeren å gjøre?]

for at… [hvorfor vil brukeren gjøre dette?]

Skriv oppgaven fra brukerens perspektiv, med et språk som hen ville brukt selv.

God orden i teksten gjør det enklere å få oversikt over innholdet.

Meningsfull tittel

Tittelen bør fortelle hva teksten handler om, og inneholde ord folk flest bruker når de snakker om temaet. Da vil det også være enklere for dem å finne frem gjennom søk.

Ingress

Ingressen skal fortelle hovedpoenget eller gi et foreløpig svar på brukeroppgaven.

Poenget først

Det som er viktigst for mottakeren skal komme først. Ofte er det lurt å skrive en konklusjon eller et sammendrag først.

Hvis formålet med teksten er at mottakeren skal gjøre noe, bør du sørge for at det kommer tydelig fram.

Bruk avsnitt og punktlister

Hvert poeng i teksten bør ligge i et eget avsnitt. Dette vil gi både skribenten og mottakeren god oversikt over innholdet. En tommelfingerregel er at et avsnitt skal være på 2-4 setninger.
Punktlister er et godt verktøy for å øke lesbarheten og fremheve viktige poenger. Hos Språkrådet kan du lese mer om hvordan du bruker punktlister riktig.

Bruk gode mellomtitler

Del gjerne opp teksten med mellomtitler som forteller hva avsnittet handler om.

Lag korte setninger og sett punktum ofte

Si én ting om gangen. Sett punktum i stedet for komma, bindestrek eller bindeord som og, eller, men, for.

Gi nok informasjon

Ikke overlat til mottakeren å finne ut hva som står mellom ordene og linjene. Ikke vær redd for å forklare ting leseren kanskje kan fra før.

Eksempel

Ikke slik…

Forkjølelse spres ved dråpesmitte.

…men slik:

Når du er forkjølet, er luftveiene fulle av virus. Hvis du nyser, sprer viruset seg i luften med ørsmå dråper. Hvis andre puster inn disse dråpene, blir de smittet.

Bruk et aktivt språk

Bruk aktiv form når du skriver, og fortell hvem som gjør hva. Da blir teksten din lettere å lese, og du bruker færre ord. Unngå å bruke substantiv når du kan bruke verb.

Eksempel

Ikke slik …

Elektronisk søknad kan ikke sendes.

…men slik:

Du kan ikke sende søknaden elektronisk.

Ikke slik…

Du bør avlegge et besøk hos fastlege og be hen foreta en vurdering av symptomene.

…men slik:

Besøk fastlegen og be hen vurdere symptomene.

Velg riktige ord når du skriver ved å

• unngå fyllord og unødvendige presiseringer
• unngå eller forklar faguttrykk
• bruk ord som folk flest bruker
• unngå gammeldagse ord og uttrykk
• unngå forkortelser

​Stil og språk på Helsenorge skal være enkelt å forstå, og tekstene skal ha en lett, direkte og personlig tone.

Oppgi hvem som gir råd

​Hvis helsemyndighetene anbefaler noe, skal det gå tydelig frem hvilken etat som gir anbefalingen.

Vær personlig og direkte

​Direkte tiltale (du-form), aktivt språk og korte setninger gir en mindre formell stil og minsker avstanden mellom tekst og leser. Som hovedregel bør du bruke ordet «du» i stedet for «man», «pasienten» eller liknende.

Du kan bruke «man» hvis du skriver om:

• årsak og effekt som ikke nødvendigvis gjelder for alle lesere
• sykdommer og situasjoner hvor leseren sannsynligvis handler på andres vegne

Lenketeksten skal gi mening hvis den leses for seg, og den skal fortelle leseren hva lenken leder til.

En god lenketekst

• beskriver tydelig hvor den fører
• gir mening selv om den står alene
• har aktivt språk hvis den oppfordrer til handling
• er unik og blir ikke gjentatt flere ganger på én side
• inneholder dokumenttypen i parentes om den går til et dokument (pdf, doc, xls).

Lenker til eksterne aktører

Vi bør kun lenke til eksterne aktører når det bidrar til å løse en klart definert brukeroppgave.

Les mer om bruk av lenker til andre aktører.

En mikrotest av teksten er en god måte å sjekke om du har lykkes med innholdet.

Test teksten på en i målgruppen. Hvis du ikke har mulighet til å teste på målgruppen, bruk kollegaer, venner eller lignende.

Slik utfører du en mikrotest

Oppgave 1
Testeren får lese tittel og ingress.

Hva forventer testeren å få svar på i teksten?

Oppgave
Testeren får lese hele teksten.

Fikk hen svar på alle de tingene hen forventet å få svar på, eller var det noe som manglet/er overflødig?

På Helsenorge er det den faglig ansvarlige for hver tekst som går god for at innholdet er faglig kvalitetssikret.

Det innebærer at du som faglig ansvarlig må sørge for at innholdet er kunnskapsbasert, oppdatert og etterprøvbart, i henhold til retningslinjene for kvalitet.