Gå til hovedinnhold
Veileder for elektronisk meldingsutveksling

Elektronisk meldingsutveksling

Dette kapittelet tar for seg grunnelementene i elektronisk meldingsutveksling. Meldingstyper, standarder og avvikskontroll omtales, i tillegg til funksjoner som Helsenettet og rollen meldingsansvarlig.

Hopp til innhold

Meldingstyper

På samme måte som det benyttes ulike papirskjema for ulike formål, må aktører i helse- og omsorgssektoren forholde seg til ulike meldingstyper ved elektronisk meldingsutveksling. Feil meldingstype kan føre til at mottaker ikke får den informasjonen de trenger, eller at budskapet blir misforstått.[11] Trygg og sikker informasjonsutveksling krever at helsepersonell har et bevisst forhold til bruk av meldingene.

Ikke alle EPJ-system har alle meldingstyper tilgjengelig, og det kan være behov for å benytte alternativ meldingstype. Samhandling og meldingstype må avtales med hver enkelt samhandlingsaktør.

Basismeldinger

Basismeldinger er henvisning, epikrise og laboratorie- og røntgenrekvisisjoner/svar. Helsedirektoratet har utarbeidet en egen elektronisk veileder for henvisning.

  I hvilke situasjoner skal meldingen sendes Sendes til
Henvisning Formell anmodning om at en helsetjeneste skal utrede og/eller behandle pasientens helseproblem. En spesialist eller et behandlingssted.
Epikrise
  • Ved utskriving fra helseinstitusjon
  • Etter poliklinisk behandling
  • Etter behandling hos spesialist
  • Henvisende lege
  • Fastlege
  • Samarbeidende helsepersonell
Laboratorie- og røntgenrekvisisjoner Formell anmodning om analyse eller undersøkelse. Laboratorium eller en bildediagnostisk enhet
Laboratorie- og røntgensvar Som svar på rekvisisjon
  • Henvisende lege
  • Fastlege
  • Samarbeidende helsepersonell

PLO-meldinger (Pleie- og omsorgsmeldinger)

PLO-meldinger omfatter standardiserte meldingstyper utarbeidet for å sikre at tilstrekkelig og relevant informasjon følger pasient ved overføring mellom kommune, fastlege og helseforetak, og mellom aktører innad i kommunehelsetjenesten. Mer om det opprinnelige bruksområdet av PLO-meldinger finnes i veilederen hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling i kommunen.

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten beskriver et sett med meldinger som kan benyttes til elektronisk informasjonsutveksling mellom spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og andre aktører.

Det finnes ulike typer PLO-meldinger. Fagmeldinger og dialogmeldinger inneholder helsefaglig informasjon. Disse meldingene må helsepersonell opprette og sende selv.

Pasientlogistikkmeldinger skal ivareta behov for å overføre pasientadministrativ informasjon knyttet til en innleggelse, til planlegging av utskriving og til utskriving av en pasient. Disse meldingene inneholder ikke helseinformasjon. Meldingene genereres automatisk, basert på handlinger utført i avsenders journalsystem.

Fagmeldinger Pasientlogistikkmeldinger
  • Helseopplysninger til lege
  • Legemiddelopplysninger
  • Medisinske opplysninger
  • Innleggelsesrapport
  • Helseopplysninger
  • Utskrivningsrapport
  • Tilbakemelding på mottak av utskrivningsklar pasient
  • Orientering om tjenestetilbud
  • Orientering om dødsfall
  • Melding om innlagt pasient
  • Melding om utskrivningsklar pasient
  • Avmelding av utskrivningsklar pasient
  • Melding om utskrevet pasient

Dialogmeldinger

Dialogmeldinger er ikke knyttet til en konkret aktivitet i pasientforløpet. Meldingen stiller mindre krav til standardisert tekst og benyttes derfor ofte i sammenheng med spørsmål eller ved behov for utdyping i sammenheng med tidligere sendt melding.

Dialogmeldinger
  • Forespørsel
  • Svar på forespørsel
  • Tilbakemelding om feil i mottatt melding (Avviksmelding)
  • Status på henvisning

Andre meldingstyper

I tillegg til basis- og PLO-meldinger finnes det andre meldinger som innehar konkrete oppgaver. En stor del av meldingene som transporteres over Helsenettet, er kvitteringsmeldingene beskrevet under avvikskontroll. I tillegg sendes det meldinger til ulike nasjonale registre, som f.eks. SYSVAK og ulike kreftregistre.

E-resept er den meldingstypen det sendes flest av hvert år, og hver e-resept genererer flere meldinger i kommunikasjonen mellom avsender og mottaker.

Flere aktører bruker også elektroniske meldinger for sykemelding, oppgjørsmelding og behandlerkravmelding. For mer informasjon om dette se:

Adressering

For å sikre at en melding kommer frem til riktig mottaker er det nødvendig med klare regler for hvordan meldinger skal adresseres. Tjenestebasert adressering benyttes som standard. Ved tjenestebasert adressering skal meldinger adresseres til en kommunikasjonspart som representerer en tjeneste eller et fagområde, og ikke til den enkelte ansatte eller administrative enhet. Dette er en robust måte å definere parter i samhandlingen på, siden tjenester og fagområder ikke endres så ofte. Det påvirkes heller ikke av endringer i personell eller organisering internt i virksomheten.

Adresseregisteret er helse- og omsorgssektorens verktøy for presis adressering av elektroniske meldinger, og inneholder alle Helsenettets kommunikasjonsparter. Norsk Helsenett registrerer grunnleggende data om virksomhetene som knytter seg til Helsenettet. Ved registrering tildeles hver enkelt kommunikasjonspart en unik identifikator (HER-id), som benyttes for å sikre at meldingen sendes til rette vedkommende – i riktig rolle. Virksomhetene har selv ansvar for å ferdigstille og vedlikeholde egne adresser samt informasjon om tjenester og autorisert personell i adresseregisteret.

For mer informasjon om hvordan du oppretter og vedlikeholder egne adresser i Adresseregister se her: https://ehelse.no/grunndata/adresseregisteret.

Meldingsflyt

En melding er en formalisert tekst, med en klar avgrenset mengde informasjon og eksplisitt format, som overføres mellom to aktører. Ved elektronisk meldingsutveksling sendes informasjon ved hjelp av meldinger fra et journalsystem til et annet. Mottaker får kun den informasjonen avsender har sendt. Meldingsutvekslingen starter med at en melding av en bestemt type med et bestemt formål og budskap genereres i aktør A sitt journalsystem. Journalsystemet sender så meldingen ukryptert til meldingstjeneren til aktør A. Meldingstjeneren signerer og krypterer meldingen før den sendes ut på Helsenettet. Meldingen legges der i mottakeren (aktør B) sin postkasse, før den sendes videre til aktør B sin meldingstjener. Her blir den dekryptert og signaturen verifiseres. Den går så til aktør B sitt journalsystem, og mottakeren kan lese meldingen. En meldingstjener er en server som fungerer som en postmann med ansvar for å sende og motta elektroniske meldinger til og fra journalsystemet.

Illustrasjon  som viser meldingsutveksling en vei

Pasientens journal
Det er viktig å være klar over at alt som skrives i meldingene lagres ordrett i pasientjournalen, hos avsender og mottaker. Innholdet i meldingene skal være korrekt og relevant for samhandlingen. Husk at dette er pasientens journal.

Helsenettet

All elektronisk meldingsutveksling av personidentifiserbare helse- og personopplysninger mellom virksomheter i helse- og omsorgssektoren skal foregå over Helsenettet. Norsk Helsenett drifter og utvikler Helsenettet, som er et lukket nettverk for samhandling og elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren i Norge. Det vil si at Helsenettet er en sikker digital arena for alle aktører i helse- og omsorgssektoren.

Avvikskontroll

For å kunne kontrollere at meldinger som sendes kommer frem, finnes det to typer kvitteringsmeldinger. Disse skal tilrettelegge for god avvikskontroll. Den ene kvitteringen forteller om meldingen er transportert gjennom Helsenettet, en transportkvittering. Den andre kvitteringen forteller om meldingen er kommet frem til mottakeren sitt journalsystemet, en applikasjonskvittering. Det er viktig at enhetene som benytter elektroniske meldinger, overvåker meldingene og har rutiner for dette. Transportkvitteringen kan overvåkes av teknisk personell, men applikasjonskvitteringen bør håndteres så nært opprinnelsesstedet til meldingen som mulig.[2] Det er krav om logging av det som skjer i forbindelse med meldingsutveksling, slik at det er mulig å avdekke og rette opp i feil.[11]

Illustrasjon som viser hele meldingsflyten.

Meldingsansvarlig

Dersom elektronisk meldingsutveksling stopper opp, er det behov for å kunne få kontakt med virksomheten. Det anbefales derfor at alle virksomheter oppretter en e-postadresse til meldingsansvarlig. Denne adressen skal brukes til å motta varsel om nedetid og andre viktige orienteringer. Større virksomheter kan i tillegg organisere en videreformidling av e-post som kommer ut til aktuelle mottakere i egen organisasjon. Det er virksomheten selv som må sikre at distribusjonen av varslene når riktig mottaker. E-postadressen utformes meldingsansvarlig@xxxx.no, f.eks.: meldingsansvarlig@fysioklubben.no. Årsaken til behovet for å opprette en generisk mail er at den ikke skal være personavhengig. Det skal også være mulig å benytte adressen uten å måtte søke opp hvem denne rollen er gitt til. De aller fleste kommuner har i dag opprettet en slik adresse.

Standardisering

En viktig forutsetning for at aktører i helse- og omsorgssektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle parter benytter standardiserte løsninger. God informasjonsflyt er viktig for å sikre helhetlig pasientbehandling. Direktoratet for e-helse utgir standarder som skal sikre at den elektroniske samhandlingen skjer på en sikker og effektiv måte. Standardene dekker flere ulike områder:

  • Rammeverk for sikker og pålitelig informasjonsutveksling
  • Standardisert identifikasjon av avsender, mottaker og pasient
  • Struktur på helsefaglig informasjon.

Oversikt over alle gjeldende standarder for meldingstyper finnes i referansekatalogen. For å teste om virksomhetens meldinger følger standard, benyttes meldingsvalidatoren.

Meldingsvalidatoren er et nyttig verktøy som viser statistikk og trender i meldinger som sendes mellom aktører i Helsenettet. Den kan også brukes til å validere meldinger og hele samtaler, og vise om en melding følger standard.