Adresser

Modernisert Folkeregister (FREG) inneholder flere adressetyper, for å kunne registrere adresser knyttet til ulike formål. Brukere av FREG vil ha ulike behov og formål for å håndtere adresser. Norsk helsenett og Persontjenesten forholder seg til de adressetyper og definisjoner som er angitt i FREG.

Formålet avgjør hvilken adresse man skal bruke i ulike situasjoner, f.eks:

• Sende brev/timeinnkalling til adressen.
• Avgjøre om vedkommende tilhører et geografisk område som gir rettigheter (og plikter) til en helsetjeneste.
• Finne en person der vedkommende mest sannsynlig oppholder seg (ambulansetjeneste/nødetat/oppsøkende virksomhet).

Adressetyper i Persontjenesten

Persontjenesten tilbyr de adressene som finnes i FREG:

• Preferert kontaktadresse
• Postadresse
• Oppholdsadresse
• Bostedsadresse
• Postadresse utland
• Delt bostedsadresse

Beskrivelse av de ulike adressetypene finner du hos Skatteetaten.

De fleste personer vil kun ha én adresse: Bostedsadresse. I enkelte tilfeller vil flere av adressetypene være utfylt for en person. Hvilke adressetyper som vil tilbys helsevirksomhetene kommer an på hvilke tilpasninger som er gjort. Alle som skal benytte data fra Persontjenesten må sikre at det gjøres tilpasninger i egne systemer, arbeidsprosesser eller begge deler for å ta den i bruk. Det er opp til hver konsument å melde inn behov for adressetypene til sin leverandør.

Adressebeskyttelse, fortrolig og strengt fortrolig adresse

FREG omfatter også informasjon om personer med adressebeskyttelse (fortrolig adresse, tidligere kalt kode 7 og strengt fortrolig adresse, tidligere kalt kode 6). Det er foreløpig besluttet å ikke ta verken fortrolige eller strengt fortrolige adresser inn i Persontjenesten. Virksomheter som har hjemmel og tjenstlig behov for å motta adresseopplysninger på personer med adressebeskyttelse fortrolig må foreløpig motta adresse fra andre instanser enn Persontjenesten. Av graderte adresser så er det kun klientadresse som kommer inn i Persontjenesten.

Brukere av Persontjenesten vil i dagens løsning kunne motta opplysninger om at en person har adressebeskyttelse, og vil da kunne utforme logiske tilbakemeldinger i sluttbrukersystemene sine, som forklarer hvorfor en person ikke har en adresse utfylt i fagsystemet.

Det er særdeles viktig å sikre at sluttbrukere ikke legger inn adresse eller annen øvrig geolokaliserende informasjon på trusselutsatte personer i fritekstfelt eller liknende.

Informasjon om vedtak om adressebeskyttelse eller endring i personopplysning

Ansvaret for korrekt registrering av gradering av adresse ligger hos de som fatter vedtak om adressebeskyttelse (Kripos og barnevernet) eller registrerer institusjonsopphold (som UDI, fengselsmyndigheter, m.fl.) i samarbeid med Skatteetaten som registerfører av FREG.

Brukere av FREG må kunne legge til grunn at alle adressetyper er gradert korrekt, og behandle personopplysningene i tråd med graderingsnivå.

Brukere av folkeregisterinformasjon har plikt til å holde seg oppdatert på vedtak om adressebeskyttelse og adressegradering.

Saker vedrørende adressebeskyttelse registreres forløpende i Persontjenesten etter hvert som dette blir oppdatert i FREG. Gyldighetstidspunkt på opplysningen settes til mottakstidspunkt for meldingen, dvs. når meldingen fra Kripos/Barnevernet/UDI ble mottatt (i FREG).

Kripos har bekreftet at registreringsdato i FREG kan legges til grunn som gyldighetsdato for vedtaket. Så snart et vedtak er fattet oppdateres FREG og Persontjenesten.

Informasjonsberikelser på adresser i Persontjenesten

Persontjenesten henter inn tilleggsinformasjon fra SSB og Kartverket (Matrikkelen) for å levere ekstra informasjon på adresser sammenlignet med hva FREG leverer.

De følgende ekstra informasjonspunktene blir lagt til i Persontjenesten, på adresser av typene bostedsadresser, oppholdsadresser og delt bosted:

• Fylkesnummer, fylkesnavn
• Kommunenavn (kommunenummer kommer fra FREG)
• Bydelsnummer, bydelsnavn (for Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim)
• Grunnkretsnavn