Hopp til hovedinnhold
Meny
Driftsmeldinger

Driftsmeldinger

Gå til alle driftsmeldinger

Driftsmeldinger

Erfaringsutveksling i Norden

Norsk Helsenett arrangerte et besøk til «søsterorganisasjoner» i Norden 4.-6. mars. Med var tre fra eHelseavdelingen i Helsedirektoratet, to fra KommIt i KS og fire fra Norsk Helsenett. I Danmark møtte vi representanter fra MedCom og Institut for National Sundheds-it, i Sverige fra Inera og i Finland fra Kela, KanTa, Sosial- og helsedepartementet og Finlands kommuneforbund.

Hovedinntrykket er at vi har mange av de samme utfordringene og jobber med det det samme i Norden. Vi har imidlertid prioritert ulikt og kommet ulikt langt, som i stor grad er preget av ulik organisering av helsetjenesten. Dette gjenspeiler seg også i organisering og finansiering av eHelsearbeidet, noe som gjorde besøkene både spennende og lærerike.

Det er lagt inn lenker til presentasjonene som vi fikk. Stort sett er de selvforklarende, men under er tatt med litt om organisering av helsetjenesten og eHelsearbeidet i hvert land og hva som er spesielt verdt å merke seg. Det er også lagt inn lenker til aktuelle hjemmesider.

Danmark

Dansk helsetjeneste er i Norden den som ligner mest på den norske. Organiseringen er som hos oss desentralisert til regioner (5) og kommuner (98). Verdt å merke seg er at fastlegene i Danmark er organisert og finansiert av regionene. Kommunene har ansvar for forebygging, rehabilitering, helsestasjon, skolehelsetjeneste, hjemmetjenester og sykehjem.

ORGANISERING AV EHELSE

Organiseringen av de offentlige aktørene bærer noe preg av historien på eHelse området, og at drift av tjenester i større grad enn i Norge er satt ut til kommersielle leverandører.

Nasjonal Sundhed-it (NSI) (2008) er statlig myndighet og har ansvaret for den nasjonale eHelsestrategien, herunder koordineringen av samarbeidet med regionene og kommunene, og ivareta drift og utvikling av eHelse systemene. NSI har videre ansvaret for forvaltningen av den statlige it- porteføljen på området, arkitektur og fastsettelse av nasjonale standarder.

Medcom (1994) eies av det offentlige. Viktige oppgaver er: drift av nettinfrastruktur, drift av databaser/registre, standardisering/testing/sertifisering, e-journal/sikkerhet, utbredelse av felles medisinkort og drift av meldingstjenester. MedCom har roller som langt på vei tilsvarer NHN og EISI.

Sundhed.dk (2002) har ansvar for forvaltningen av Danmarks helseportal. Styres av de danske Regioner, Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse og Kommunenes Landsforening

RSI: Regionernes Sundheds-it (2010) tilsvarer i stor grad Nasjonal IKT i Norge og skal fremme og koordinere felles IKT-prosjekter for regionene. Har utviklet en felles strategi med 15 milepæler som skal være nådd innen 2016.

Kombit (2011) representerer Kommunenes Landsting arbeid med å koordinere kommunenes felles IKT- behov og IKT-portefølje. Tilsvarer KommIT i Norge. Aktiviteten innen eHelse synes foreløpig å være liten.

HØYDEPUNKTER FRA BESØKET

Det ble innledet med en kort introduksjon av aktørene på eHelseområdet og status i Danmark (1). Vi ble også gjort kjent med organiseringen og oppgavene til Nasjonal Sundhed-IT (NSI), inklusive «governance» (2).

Repertoaret av tjenester for publikum og helsepersonell synes å være nokså likt for Norge og Danmark, men Danmark har i større grad valgt sentraliserte løsninger og infrastruktur.

Sundhedsdatanettet (SDN) består av ett sentralt knutepunkt (kalt SundhedsDIXen), som all trafikk mellom aktørene går i gjennom. Knutepunktet er døgnovervåket og redundant. For å bli tilsluttet SDN må brukerne etablere en fast forbindelse eller en internetbåren VPN-forbindelse. Driften av SDN er satt ut til kommersielle aktører. MedCom forvalter bare avtalene og har bare to ansatte til oppgaven.

Felles medisinkort (FMK) er for tiden den største nasjonale satsingen og er kommet til en utbredelsesfase. Det er et sentralt register som skal erstatte e-reseptløsningen (3). Kostnaden som ble antydet var ca 1 milliard. Et henvisningshotell med en dialogfunksjon og et rekvisisjonshotell for laboratorieprøver med webportal og strekkodemerking var to andre sentraliserte løsninger som viser at Danmark går fra meldingstjenester og mer over til on-line tjenester (4).

MedCom driver en test og godkjenningsordning. Den er frivillig, men med mer trykk på leverandørene enn det som har vært tilfelle i Norge. De har god erfaring med en årlig leverandørsamling/reise (5).

PRESENTASJONER FRA DANMARK

  1. Ib Johansen. Nasjonale eHelse organisasjoner og Danmark internasjonalt
  2. Martin Bagger Brandt. National sundheds-it (NSI) & Strategien Digitalisering med effekt 2013- 2017
  3. Ib Johansen. Fra eResept til Felles Medisinkort
  4. Ib Johansen. Henvisningshotell og rekvisisjonshotell
  5. Ib Johansen. Test og godkjenning og hjemmemonitorering

Sverige

I Sverige er det landstingene (20) og fire regioner (Gotland, Halland, Skåne and Western Götaland) som har ansvaret for både spesialist- og primærhelsetjenesten. Landstingene er relativt selvstyrte i forhold til sentrale myndigheter i utforming og utvikling av helsetjenestene. Styring fra Sosial- og helsedepartementet utøves gjennom lovgivning, retningslinjer og årlige forhandlinger med Sveriges kommuner og landsting fellesorgan (SKL). Kommunenes (290) ansvar er knyttet til hjemmetjenester, tilrettelagte boliger og skolehelsetjeneste (omtrent som i Norge frem til 1984).

ORGANISERING AV EHELSE

Sverige har en historie med gradvis sentralisering av ansvar, forvaltning og drift av eHelseområdet. Det siste var at CeHis og Inera i 2013 gikk sammen i en felles organisasjon med ansvar for både bestiller- og utføreroppdrag på vegne av landstingene og regionene. Den totale omsetningen for de to virksomhetene var 600 mkr i 2013, derav Inera 213 mkr. SKL har laget en ny handlingsplan for eHelse (2013-2018).

Den nye Inera AB har fire avdelinger – hvor noen av de mest relevante tjenestene er:

Marked og kommunikasjon: Feilmelding og support.

Arkitektur og infrastuktur som omfatter tjenester som Sjunet. (helsenett), nasjonal katalog over virksomheter og personell HSA, og SITHS-kort for sikker identifisering.

Publikumstjenester: omfatter både en portal- og telefontjeneste for publikum, samt timereservasjon, fornying av resepter, elektronisk kommunikasjon med helsepersonell, tilgang til egen journal, mm.

Tjenester for helsepersonell: Nationell Patientöversikt gir tilgang til journalopplysninger på tvers av landstingene. Pascal som er elektronisk multidose bestilling. Vårdhandboken.se inneholder metoder, praktiske råd och retningslinjer med helsepersonell som målgruppe.

HØYDEPUNKTER FRA BESØKET

Kanskje det som imponerte mest var presentasjonen av en egen helseportal for ungdom - UMO, som konkurrerte høyde med de beste kommersielle nettilbudene. Sverige har lagt ned mye arbeid i telefon og portaltjenester til andre grupper også (6).

Vi fikk en historisk og organisatorisk gjennomgang av eHelsearbeid. Inntrykket er at det er Sverige som har kommet lengst i samle og koordinere eHelse arbeidet selv om hovedansvaret er lagt på 24 landsting og regioner (7). Vi ble videre presentert for Sveriges arbeid med tjenesteplattform og sikkerhetsarkitektur. Det omfattet Sjunett, virksomhets- og personkatalog (HSA), id-kort (SHITS), og tjenester for samtykke, logging, sperring, mm. De skal gå bort fra punkt til punkt forbindelser til en nasjonal tjenesteplattform (8).

Alle landsting og vel halvparten av alle kommunene hadde koblet seg til Nasjonal pasientoversikt. Innføringen har påskyndet utbredelse og bruk av HSA og SITHS. De hadde startet med utviklingen av en ny pasientoversikt som skal tilpasses den planlagte tjenesteplattformen. Det planlegges en felles legemiddelliste, svarende til felles medisinkort i Danmark (9).

PRESENTASJONER FRA SVERIGE

  1. Sofie Zetterström, E-hälsotjänster för invånarna
  2. Johan Assarsson. Introduktion till det Svenska eHälsoarbetet
  3. Per Brantberg, Peter Alvinsson. Nationell tjänsteplattform och säkerhetsarkitektur
  4. Jan-Olof Strandberg, Karina Tellinger, Mikael Johansson. Erfarenheter med nationell patientöversikt och arbetet med en gemensam läkemedelslista

Finland

I Finland har kommunene ansvar både for primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, i tillegg tannhelsetjeneste. Kommunal eldreomsorg og tilbud til funksjonshemmede er organisert under sosialtjenesten. Det var 320 kommuner ved utgangen av 2013, men en kommunereform er underveis. Da blir også helse og sosial slått sammen.

Primærhelsetjenesten i kommunene er organisert gjennom relativt store tverrfaglige helsesentre (150, derav 63 interkommunale), hvor mange også har senger (30-60) for innleggelse. Finland har likevel de senere år fått en mer sammensatt primærhelsetjeneste enn de andre nordiske landene. Situasjonen er nå at det offentlige, ved Kela (tidligere RTV i Norge), subsidierer både helsetjenesten i kommunene, private helsetjenester og en relativt stor og utbredt bedriftshelsetjeneste. Det er stor forskjell mellom de tre tjenestene i innhold og egenbetaling. Primærhelsetjenesten i kommunene har en «portvaktsfunksjon» overfor de offentlige helsetilbudene, men ikke de private. Spesialisthelsetjenesten er styrt og finansiert av kommunene og er organisert i 20 sykehusdistrikter. Selv om kommunene eier sykehusene, har spesialist- helsetjenesten som ellers i Norden en dominerende posisjon i forhold til primærhelsetjenesten.

ORGANISERING AV EHELSE

Beslutningsmyndighet og utvikling på IKT-området virket relativt uoversiktlig. eHelse behov blir ivaretatt av sykehus hvert distrikt. I 10 av de 20 distriktene har sykehus og primærhelsetjeneste samme system. Det er bare to leverandører i markedet (Tieto og CGI). Planen er at det skal bli 5 eHelseregioner, samtidig som det bygges ut tjenester på nasjonalt nivå.

KanTa er et underbruk av KELA (svarer til Helfo/NAV). KanTa har ansvaret for drift av den nasjonale infrastrukturen, nasjonale registre og sikkerheten. Teknisk leverandør er Fujitsu og Finland baserer seg på HLA7. De viktigste nasjonale tjenestene så langt er:

Den sist samlede oppdatering av finsk eHelse (2011) ble publisert i 2013.

HØYDEPUNKTER FRA BESØKET

Litt på siden kanskje, men det gjorde et stort inntrykk å bli invitert til presentasjon av Finlands eHelsekativiteter i Kela’s hovedkontor. Det var tegnet av Alvor Aalto. Men Kela imponerte også med en lang IKT-historie bak til midten av 60-tallet og hadde nok av den grunn fått ansvaret for KanTa (10, 11). De er også kommet i gang med publikumstjenester mht. elektroniske søknader og refusjoner (12).

Finland har utviklet og drevet en test og godkjenningsordning som ble opprettet i samband med det sentrale arkivet. Ordningen har fungert godt og EU har satt Finland til å lede en pilot i epSOS (13). En effekt av testingen har vært en avskalling av de minste leverandørene.

Finland var et av de første landene som satte et mål gjennom lovgivningen om en nasjonal pasientjournal (2002). Første skritt ble opprettelsen av et nasjonalt «helsearkiv» i 2006. Det er basert på at alle aktører leverer standardisert informasjon fra EPJ og har sammen med testing vært et effektivt virkemiddel i standardisering, samt planer om en ny infrastruktur for informasjonsutveksling (samarbeid med Estland) (14). Tjenestene levert av Kanta er foreløpig eResept og innsyn i egen journal (15).

Sosial- og helsedepartementet orienterte om Finlands eHelsestrategi, spesielt prosjektet KEJO – et felles system for alle aktørene i nødtjenestene (16). Finlands kommuneforbund redegjorde for de regionale aktivitetene og systemene og noe som de kalte for «controlled multi-vendor model» (17).

PRESENTASJONER FRA FINLAND

  1. Mikael Forss. About Kela
  2. Marko Suominen, Ari Vähä-Erkkilä. ICT in KELA
  3. Veikko Hytöenen. eKela – e-Customer Service
  4. Konstantin Hyppöenen, Cross border and testing
  5. Marko Jalonen. KanTa messaging bus vs. X-road
  6. Marina Lindgren, Marko Jalonen. National Kanta Services
  7. Jari Porrasmaa. Overview of eHealth in Finland
  8. Karri Vainio. What is happening at regional level?