Gå til hovedinnhold

Spørsmål og svar

Svar på ofte stilte spørsmål om Persontjenesten.

Overordnet

Hva er forskjellen mellom Skatteetatens moderniserte folkeregister (FREG) og Persontjenesten til Norsk Helsenett?

Persontjenesten vil være helsetjenestens kopi av Skatteetatens moderniserte Folkeregister (FREG). Persontjenesten vil ha høyere oppetid enn FREG¹, og er skalert for helse- og omsorgssektorens mange tusen brukere. Persontjenesten skal på sikt berikes med flere relevante personopplysninger for helsetjenesten.

Kan virksomhetene i helsetjenesten velge å gå rett mot Skatteetatens moderniserte folkeregister?

Nei, helsetjenesten skal benytte Persontjenesten fra Norsk Helsenett som sin kilde til folkeregisteropplysninger. Skatteetatens moderniserte folkeregister (FREG) er ikke skalert for å håndtere helsetjenesten, og har heller ikke den oppetiden helsetjenesten krever.

Hvordan kan virksomheter ta i bruk den nye Persontjenesten?

Bruk av Persontjenesten krever integrasjon fra fagsystemet mot Persontjenesten. Både leverandører og helsevirksomheter må gjøre tekniske endringer og tilpasninger. Helsevirksomhetene bør også vurdere behov for endringer i egne arbeidsprosesser.

Mer informasjon om hvordan systemleverandører og helsevirksomheter kan gå frem for å koble seg opp mot Persontjenesten finner du på siden Kom i gang.

Hvorfor må virksomhetene gjøre noe når Persontjenesten kommer?

Virksomhetene kan ikke basere seg på dagens metoder for å hente inn folkeregisteropplysninger. Dersom fagsystemene ikke forberedes for endringene er det en reell risiko for å miste tilgang til folkeregisterinformasjon som følge av at Folkeregisteret slik vi kjenner det, og Personregisteret (PREG), skal avvikles.

Når avvikles PREG?

PREG er planlagt skrudd av 31.12.2022 Mer informasjon om tidsplan vil komme på disse sidene.

Når blir det mulig å koble seg på den nye Persontjenesten?

Etter dagens plan forventes Persontjenesten å være tilgjengelig tidlig 2021. Persontjenesten skal etter planen være klar for test høsten 2020. Vi legger ut mer informasjon om tidsplan på siden Tidsplan for innføring.

Hva må jeg gjøre og når?

Dette må gjøres våren 2020:

  • Helsevirksomhet:
  • Systemleverandør:
    • Gjør deg kjent med teknisk dokumentasjon, og gå i dialog med kundene om endringer i funksjonalitet/systemer

Dette må gjøres høsten 2020:

  • Helsevirksomhet:
    • Spørre systemleverandør om det er gjort utvikling/tilpasning av nytt grensesnitt mot Persontjenesten, eller om hvilke planer leverandøren har
    • Sette Persontjenesten på agendaen gjennom eventuell deltakelse i leverandørers brukerfora eller andre aktuelle fora
  • Som systemleverandør:
    • Få tilgang til testmiljøet for Persontjenesten for å teste fagsystemets integrasjon mot Persontjenesten.
    • Forberede fagsystemene for teknisk omlegging til den nye Persontjenesten
    • Studere grensesnittsdokumentasjon og informasjonen på sidene Funksjonell og Teknisk beskrivelse og estimere omfang på tilpasninger i egne systemer

Dette må gjøres i 2021:

  • Helsevirksomhet: Ta i bruk Persontjenesten for tilgang til personopplysninger.
  • Systemleverandør: Produksjonssette nytt grensesnitt mot Persontjenesten.

Mer informasjon om hva virksomheter må gjøre for å komme i gang med Persontjenesten finner du på siden Kom i gang. Informasjon om teknisk dokumentasjon for oppkobling finner du på siden Teknisk beskrivelse.

Hvem kan få tilgang til opplysninger gjennom den nye Persontjenesten?

Alle virksomheter i helsetjenesten med behov for folkeregisteropplysninger. Fagsystemer kan kobles på ny Persontjeneste uavhengig av om de i dag bruker PREG eller Evry, eller ikke bruker en sentral kilde til folkeregisterinformasjon i det hele tatt.

Hva er fordelene med Persontjenesten?

Persontjenesten gir virksomhetene mulighet til å ha et sanntidsoppdatert pasientregister. Den vil ha raskere oppdateringer, rikere informasjon og riktigere opplysninger som følge av moderniseringen av Folkeregisteret. Den største fordelen er at informasjonen blir tilgjengelig for helsetjenesten i henhold til sektorens økte behov for oppetid og at kapasiteten i tjenesten blir skalert i forhold til den utstrakte bruken av folkeregisterinformasjon fra alle virksomhetene i sektoren. På sikt vil det etter planen komme flere personopplysninger inn i Persontjenesten, slik at man etter hvert vil kunne finne flere relevante opplysninger om en person på ett sted.

Hvorfor bør alle fagsystemer i helsetjenesten ha samme kilde til personopplysningene, med hyppige oppdateringer?

De forskjellige fagsystemene i sektoren har i dag ulike kilder til personopplysninger. De henter i dag informasjon fra Evry, PREG eller på andre måter, og mange systemer henter ikke folkeregisterinformasjon på automatisert vis i det hele tatt, men baserer seg på manuell oppdatering. Oppdateringsrutinene er også svært ulike. Dette innebærer en risiko for at fagsystemene har ulik informasjon om pasienter. Det er av stor betydning at helsetjenesten ser de samme opplysningene om pasientene på tvers, slik at opplysningene om at Ola Nordmann har flyttet, fått barn eller fått sperret adresse ligger til grunn som lik informasjon i alle fagsystemer som behandler informasjon om Ola. Derfor innføres Persontjenesten som felles kilde til personopplysninger for helsetjenesten.

Det kan innebære risiko for Ola Nordmann om det ikke er slik. Et eksempel kan være: Brev om en helseundersøkelse sendes til en adresse Ola har flyttet fra. Hvis brevet ikke kommer frem kan han miste muligheten til å ha undersøkelsen. At brevet havner i andres postkasse innebærer risiko for at andre kan lese helseopplysninger om ham. Det vil være et brudd på taushetsplikten som helsevirksomheten som sendte brevet har.

Er helsesektoren pålagt å bruke den nye Persontjenesten?

I forslag til ny e-helselov (p.t. under behandling) ligger det føring om at helsetjenesten er pliktig til å være tilknyttet Helsenettet. Personregisteret (PREG) med folkeregisterinformasjon er en av tjenestene som tilbys via Helsenettet i dag, og som det vil gis tilgang til som en del av medlemskapet i Helsenettet. Persontjenesten erstatter PREG, og skal benyttes av virksomheter i helsetjenesten som trenger tilgang til folkeregisterinformasjon. Persontjenesten er en del av grunndatatjenestene fra Norsk Helsenett.

Hva koster det å koble seg til og bruke Persontjenesten?

Utvikling og videre tilpasning av integrasjonsgrensesnitt mot Persontjenesten finansieres i henhold til de enkelte avtaler mellom virksomheter og leverandører.

Kostnad for bruk av Persontjenesten vil i henhold til forslag til ny lov om e-helse inngå i medlemsavgiften for Helsenettet, men vi kan ikke si noe sikkert om dette foreløpig.

Folkeregisterdata skal tilgjengeliggjøres i nær sanntid, hva betyr det?

Målbildet for Persontjenesten er at virksomhetene i sektoren skal kunne få riktig og oppdatert folkeregisterinformasjon til enhver tid. Persontjenesten vil kontinuerlig hente endringer fra Folkeregisteret i Skatteetaten, og vil være oppdatert bare kort tid etter at endringen har skjedd i saksbehandlingssystemet i Skatteetaten. Virksomhetene i helsetjenesten kan da være så oppdatert mht. folkeregisterinformasjon som de til enhver tid trenger å være. Persontjenesten gir mulighet til å få et oppdatert pasientregister, slik at pasientinformasjon i fagsystemet er korrekt når det skal brukes. Hvor oppdatert fagsystemet blir, avhenger av hvor ofte fagsystemet henter endringer fra Persontjenesten.

Juridisk ansvar og sikkerhet

Hvem kan benytte informasjonen i Persontjenesten?

Persontjenesten vil fra starten bare inneholde folkeregisterinformasjon. Bruk av folkeregisterinformasjon reguleres av Lov og forskrift for folkeregistrering fra 2017. I tillegg gjelder Personopplysningsloven og relevante lover for helsetjenesten, som Pasientjournalloven og Helseregisterloven. Det innebærer at helsevirksomheter som skal bruke Persontjenesten må ha et forhold til sitt ansvar som dataansvarlig og mulighetsrommet som ligger innenfor hjemmelen virksomheten har til å innhente folkeregisterinformasjon. Mer informasjon om juridiske forhold står på siden om Rett og plikt.

Hvilket juridisk ansvar har den enkelte bruker av Persontjenesten?

Hver enkelt virksomhet har et selvstendig ansvar for egne systemer og de personopplysningene som virksomheten behandler i sine systemer (virksomheten er dataansvarlig).

Personopplysningsloven krever at pasientopplysninger til enhver tid skal være korrekte og oppdaterte (riktighet), samt at pasientopplysninger ikke innhentes og behandles mer enn nødvendig (dataminimering). Virksomhetene i helsetjenesten er dermed ansvarlige for å vurdere behov og bruk av personopplysninger. Dette er ikke noe nytt, men kravene er tydeliggjort med GDPR. Mer informasjon om juridiske forhold står på siden om Rett og plikt.

Hvordan er sikkerhet i Persontjenesten ivaretatt?

Norsk Helsenett har stort fokus på sikkerhet. Persontjenesten benytter infrastruktur og sikkerhetsanbefalinger basert på anerkjente internasjonale og nasjonale standarder og retningslinjer som eksempelvis OWASP, ISO27001 og Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgstjenesten (Normen), hvor fokus på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er gjennomgående i hele verdikjeden. Persontjenesten skal sørge for at konsumenter får riktig folkeregisterinformasjon når de trenger dem.

  • Kryptering: Data beskyttes ved lagring ved bruk av sterke krypteringsalgoritmer, samt i transport ved bruk av TLS sertifikater.
  • Autentisering: Persontjenesten benytter HelseID, som er en felles påloggingsløsning for helsetjenesten. Påloggingsløsningen ivaretar høyt sikkerhetsnivå, samtidig som det legges til rette for enkel bruk; HelseID vil utstede sikkerhetstoken fra EPJ-systemer som kan brukes for å autentisere mot Persontjenesten (maskin-til-maskin).
  • Autorisasjon: Tilgang til data i Persontjenesten vil styres etter tjenstlig og dokumentert behov.
  • Avstemning: Persontjenesten vil avstemme mot kildesystemer (eksempelvis FREG) at data som leveres ut er korrekte.
  • Tilgjengelighet: Persontjenesten bruker moderne infrastrukturteknologi som muliggjør redundans i alle ledd, samt automatisk feilretting dersom tilgjengelighet skulle reduseres av uforutsette hendelser.
  • Logging: I henhold til Normen vil Persontjenesten legge til rette for logging i alle deler av løsningen (brukeradministrasjonslogg, aktivitetslogg og tekniske logger). Logging vil (blant annet) gjøre Norsk Helsenett i stand til å forebygge, avdekke og forhindre gjentagelse av sikkerhetsbrudd i informasjonssystemet.
  • Sikkerhetstesting: Persontjenesten benytter moderne verktøy for automatisert sikkerhetstesting mot ulike angrepsmetoder. Disse verktøyene gjør det mulig å avdekke sårbarheter i infrastruktur og kode før produksjonssetting. I tillegg understøttes slik sikkerhetstesting manuelt av eksperter i Norsk Helsenett sin avdeling for test og kvalitetssikring.

Hvordan ivaretas tilgangsstyring i Persontjenesten?

Tilgang til Persontjenesten skjer på virksomhetsnivå, og styres med pålogging via HelseID for maskin-til-maskin tilkobling. Videre tilgangsstyring på brukernivå må skje i kundens fagsystem i henhold til helsevirksomhetens ordinære prosedyrer.

Innhold i Persontjenesten – funksjoner og informasjonselementer

Hva er nytt med Persontjenesten?

Den største forskjellen handler om at opplysningene vil være tilnærmet sanntidsoppdaterte, og at Norsk Helsenett tilbyr nye tjenester for oppslag, søk og oppdatering av opplysninger (hendelser). Les mer om de nye funksjonene på siden Funksjonell beskrivelse. Hva Persontjenesten inneholder står på siden Innhold i Persontjenesten.

Hvilken informasjon blir tilgjengelig i Persontjenesten?

Persontjenesten vil tilby opplysninger fra det moderniserte Folkeregisteret. På sikt vil Norsk Helsenett vurdere integrasjoner mot flere kilder til personopplysninger som vil være relevante for virksomhetene i sektoren.

Alt som i dag er tilgjengelig i PREG vil også bli tilgjengelig i Persontjenesten. I tillegg vil nye informasjonselementer i FREG (Skatteetatens moderniserte Folkeregister) gjøres tilgjengelig via Persontjenesten. Hva Persontjenesten inneholder står på siden Innhold i Persontjenesten.

Målet for første leveranse av Persontjenesten er å tilby det Skattedirektoratet tilbyr fra FREG i sin tilgangspakke kalt «offentlige med hjemmel». I tillegg vil bydelstilknytning inkluderes. Dette omfatter alle folkeregisteropplysninger som helsetjenesten har hjemmel til å få, også taushetsbelagt informasjon som ikke alle helsevirksomheter har skaffet seg tilgang til i dag.

Et eksempel på aktuelt hjemmelsgrunnlag er pasientjournalloven, som gjelder alle journalpliktige virksomheter som behandler pasientopplysninger når de fører journal. Disse har en vid hjemmel til å innhente folkeregisterinformasjon for å oppdatere sine pasientopplysninger, også den folkeregisterinformasjonen som er taushetsbelagt. Dette kan f.eks. være opplysninger om foreldreansvar, som mange virksomheter har etterspurt.

Hvilke funksjoner/tjenester blir tilgjengelige, og hvor ligger spesifikasjonene på disse?

Funksjoner som skal tilbys i Persontjenesten er oppslag, søk og oppdatering av opplysninger (hendelser). Les mer om dette på siden Funksjoner i Persontjenesten.

All teknisk dokumentasjon er tilgjengelig fra siden Teknisk beskrivelse.

Hvor mye informasjon deles i Persontjenesten?

Se punktet om Hvilken informasjon blir tilgjengelig i Persontjenesten over, og informasjon om innholdet i Persontjenesten på siden Innhold i Persontjenesten.

Hva er rammene for den informasjonen virksomheten kan hente fra Persontjenesten?

Virksomheten må sikre at den har tilgang til og mottar kontinuerlig oppdaterte personopplysninger for alle sine pasienter, og samtidig overholde personvernlovgivingen og ikke motta eller lagre mer informasjon enn den har hjemmel til og tjenstlig behov for (dataminimeringsprinsippet). Se for øvrig punktet om juridisk ansvar i Persontjenesten over.

Vil Persontjenesten inneholde opplysninger om helsepersonell?

Nei, Persontjenesten vil kun inneholde personopplysninger fra FREG og bydelsinformasjon fra Kartverket. På sikt vil Norsk Helsenett vurdere integrasjoner mot flere kilder til personopplysninger som vil være relevante for virksomhetene i sektoren, men opplysninger om helsepersonell vil ikke legges inn her. Slike opplysninger vil på sikt samles i en ny Personelltjeneste utenom Persontjenesten. Når Personelltjenesten bygges vil folkeregisterinformasjon om helsepersonell hentes som grunnleggende opplysninger om helsepersonell fra Persontjenesten.

Samtidig som Persontjenesten utvikles og tilgjengeliggjøres, planlegges det for tilretteleggelse av de neste grunndatatjenestene Personell og Virksomhet.

Vil kontakt- og reservasjonsregisteret bli integrert i Persontjenesten?

Persontjenesten vil i første omgang kun levere informasjon fra FREG og Kartverket (bydel). På sikt vil Norsk Helsenett vurdere integrasjoner mot flere kilder til personopplysninger som vil være relevante for virksomhetene i sektoren, inkludert kontakt- og reservasjonsregisteret fra Digitaliseringsdirektoratet.

Vil fastlegeregisteret bli integrert i Persontjenesten?

Persontjenesten vil i første omgang kun levere informasjon fra FREG (Skatteetatens Folkeregister) og Kartverket (bydel). På sikt vil Norsk Helsenett vurdere integrasjoner mot flere kilder til personopplysninger som vil være relevante for virksomhetene i sektoren, inkludert fastlegeregisteret.

Gir Persontjenesten tilgang til taushetsbelagt informasjon som foreldreansvar?

Ja. Dette ligger i dag også tilgjengelig i PREG. Virksomheter med hjemmel til å hente disse opplysningene vil også kunne hente det fra Persontjenesten. Virksomheten bør gå gjennom informasjonsbehovet sitt og se dette opp mot oversikten over tilgjengelig informasjon i Persontjenesten som finnes. Tilgjengelig informasjon finner du på siden Innhold i Persontjenesten. Virksomheter som bruker fagsystemer fra eksterne systemleverandører bør gå i dialog om behovet, slik at leverandøren kan gjøre denne informasjonen tilgjengelig i fagsystemet.

Gir Persontjenesten tilgang til informasjon om hvem som har daglig omsorg for barn?

Nei. Dette er et behov som er meldt fra flere hold, men dette er dessverre ikke et informasjonselement i Folkeregisteret.

Hvordan ta Persontjenesten i bruk?

Hvordan kan systemleverandører forberede overgang til Persontjenesten?

Det er lagt opp en prosess for innføring for systemleverandører. Siden Kom i gang gir informasjon om hvordan virksomheter kan ta i bruk Persontjenesten.

Hvordan kan virksomheter i helsetjenesten forberede overgang til Persontjenesten?

Det er lagt opp en prosess for innføring for virksomheter i helsetjenesten som benytter folkeregisteropplysninger i sine fagsystemer. Siden Kom i gang gir informasjon om hvordan virksomheter kan ta i bruk Persontjenesten.

Teknologi og forvaltning

Hva slags teknologi benyttes?

I stedet for egenutviklede standarder vil Persontjenesten benytte FHIR-teknologi. FHIR er en internasjonal standard for utveksling av helseinformasjon. FHIR standardiserer bruk av grensesnitt og informasjonsressurser, slik at det kan lages felles standardiserte API-er som apper, fagsystemer, utstyr etc. kan benytte for å få tilgang til informasjon. Les mer om standarden på e-helses websider.

Vil Norsk Helsenett bruke felles standard FHIR løsning på alle nasjonale e-helse løsninger?

Direktoratet for e-helse anbefaler som utgangspunkt å benytte FHIR-teknologi på nasjonale e-helseløsninger, som Persontjenesten vil være en del av. Direktoratet er med i standardiseringsarbeidet og HL7 Norge. Utførende og ansvarlig for utviklingen av nasjonale e-helseløsninger vil være Norsk Helsenett (NHN).

Les mer om FHIR på siden Teknisk beskrivelse.

Hvordan blir forvaltningen av Persontjenesten?

Norsk Helsenett står for forvaltning av Persontjenesten på lik linje med andre tjenester som tilbys via Helsenettet. Nærmere informasjon om dette kommer etter hvert.

Hvordan kan utviklere få tak i teknisk informasjon om Persontjenesten?

Sidene under nhn.no/persontjenesten gir relevant informasjon om Persontjenesten. Utviklere finner informasjon på siden for Teknisk beskrivelse og Kom i gang med Persontjenesten. Kontakt mfhelse@ehelse.no hvis du har tekniske spørsmål du ikke finner svar på på disse sidene.

Hvilke testmiljøer blir tilgjengelige?

Norsk Helsenett setter opp eksternt testmiljø som etter planen skal være tilgjengelig for bruk i løpet av høsten 2020.

Hvilke testdata ligger i testmiljøet?

Norsk Helsenett vil legge ut syntetiske testdata ut fra hva Skatt har tilgjengelig (ca. én million"personer"). Syntetiske data er tilpasset slik at de ikke skal inneholde fødselsnummer og d-nummer som er i produksjon.

Når får leverandører tilgang til testmiljø, og hvor finnes dette?

Leverandørene vil etter planen få tilgang til eksternt testmiljø første del av høsten 2020. I dette miljøet vil det etter all sannsynlighet ligge en tidlig versjon av Persontjenesten (med tilsvarende informasjon som i dagens PREG), og testmiljøet vil utvides med funksjonalitet fortløpende til målbildet for Persontjenesten er ferdigstilt.

Hvor ligger testmiljøet for Persontjenesten?

Testmiljø for Persontjenesten skal tilgjengeliggjøres via Helsenettet og på internett. Mer informasjon om dette kommer på disse sidene.

Hvor henvender virksomheter seg hvis noe går galt, eller ved behov for teknisk hjelp?

Programmet MF Helse, som styrer utviklingen av Persontjenesten, kan kontaktes ved å sende e-post til: mfhelse@ehelse.no.

Når programmet er overlevert til drift og forvaltning i Norsk Helsenett (NHN) vil kundesenteret hos NHN svare på spørsmål.

Vil Persontjenesten levere (push), eller må helsevirksomheten hente (pull) data?

Persontjenesten vil ikke dytte ut data (push). Prosjektet som bygger Persontjenesten vurderer i samråd med aktører i sektoren hvilke løsninger som er mest hensiktsmessige for å trigge fagsystem til å hente data (pull). Det vurderes om virksomhetene skal kunne hente de endringene som er predefinert for det enkelte system på personutvalg og informasjonselementer per person. Mer informasjon om dette finner du på Simplifier.

Hvor ofte bør fagsystemet hente endringer i Persontjenesten?

Persontjenesten vil spørre mot Folkeregisteret etter en gitt frekvens. Det er en forventning om at EPJ og fagsystemer henter så ofte at folkeregisteropplysninger i praksis er oppdatert i sanntid. MF Helse anbefaler en frekvens for å hente oppdatert informasjon basert på behovet fagsystemet har, men uansett ikke sjeldnere enn hver 12. time. De mest informasjonskrevende systemene bør hente endringer opp mot hvert 15. minutt.

Andre spørsmål

Skal kommuner bruke Persontjenesten?

Ja, helsevirksomheter i kommunal sektor (helse- og omsorgstjenester i kommunene og tannhelsetjenesten i fylkeskommunene) skal benytte Persontjenesten. Alle andre kommunale tjenester bør benytte KS' FIKS-plattform.

Et bilde på fordelingen mellom KS og Persontjenesten ser du under:

Fordeling mellom KS og Persontjenesten

Mer informasjon om arkitektur og teknisk grensesnitt som er relevant for kommunal sektor finner du på ks.no.

Har du spørsmål du ikke finner svar på over? Kontakt mfhelse@ehelse.no.