Gå til hovedinnhold

Dagens fødselsnummer og ny personidentifikator (PID)

I 2032 endres dagens fødselsnummer for at Norge skal ha nok fødsels- og d-nummer. Det er lenge til, men systemer som bruker fødselsnummer bør endres allerede nå med tanke på å ta i bruk de nye feltene for kjønn og fødselsdato som kommer i Folkeregisteret når dette er ferdig modernisert i 2019/2020.

Hva er en personidentifikator?

Med personidentifikator mener vi her et norsk fødselsnummer eller d-nummer. For enkelhets skyld bruker vi ofte ordet fødselsnummer her.

Hvorfor endres fødselsnummeret?

Fødselsnummeret er en unik personidentifikator som offentlige og private virksomheter bruker til å knytte opplysninger til én bestemt person. Kapasiteten i dagens fødselsnummer er i ferd med å brukes opp, og det er nødvendig å innføre en nummerserie med større kapasitet senest i 2032. Svært mange it-systemer i offentlig og privat sektor må endres som følge av dette. Det er behov for lang innføringstid for å gjennomføre endringer og for å redusere risiko og kostnader.

Hva innebærer endringen?

Finansdepartementet legger opp til at det nye fødselsnummeret i hovedsak er en videreføring av dagens fødselsnummer på elleve sifre, men med en endring i den innebygde kontrollfunksjonen i nummeret. Både kjønn og fødselsdato vil i nytt Folkeregister (FREG) representeres som egne dataelementer og informasjonen skal ikke lengre tolkes direkte fra fødselsnummeret. Fra 2032 vil kjønn ikke lengre kodes inn i fødselsnummeret.For virksomheter med systemer som bruker personidentifikator som fødsels- og d-nummer innebærer endringen å ta i bruk de nye feltene for kjønn og fødselsdato i modernisert folkeregister, og dersom kontrollberegning anvendes må denne endres.

Endringen innebærer ikke praktiske konsekvenser for den enkelte borger, med unntak av personer som skifter kjønn, som vil slippe å måtte endre fødselsnummeret.

Hvilke kostnader kommer?

Endringen medfører behov for systemendringer i alle systemer som bruker fødselsnummer. Systemendringene medfører kostnader som skal tas hos mange aktører over en lang tidsperiode. Kostnadene fordeles over innføringsperioden fra 2018 til 2032 og påløper når offentlige og private virksomheter må endre sine it-systemer.