Anbefaling om justert prismodell for Helsenettet

Interesseorganisasjonene og aktørene vi har vært i dialog med uttrykker følgende:

• Interesseorganisasjonene opplever at modellen er god og dette har vært etterspurt i lang tid.
• Flere interesseorganisasjoner ønsker ytterligere differensiering, det vil si flere kategorier av betalere, herunder en egen betalingskategori med lavere pris for solopraksis, enkeltpraktiserende leger, psykologer, tannleger (og pensjonister).
• Psykologforeningen ønsker ytterligere differensiering av kategorien små aktører, herunder at aktører fra 0-5 mnok får en ytterligere reduksjon. De tviler på om prisen som foreslås er tilstrekkelig til å få med små aktører samt øvrige aktører som i dag har valgt å stå utenfor Helsenettet.
• Det er ønskelig at Norsk Helsenett bidrar med å tilrettelegge for at flest mulig arbeider digitalt (i Helsenettet), herunder enkeltpraktiserende helsepersonell i lavere stillingsprosent, pensjonerte leger, leger i administrative stillinger, med videre.
• Frivillige organisasjoner med ikke-kommersiell virksomhet må unntas betaling for Helsenettet.
• Flere trekker frem at en pris nær 1100 kr for virksomhetene i priskategori A vil oppleves som en merkbar nedgang.
• Helsevirksomheter med flere enn 10 behandlingssteder opplever at prisveksten kommer brått på, er formidabel og uttrykker at verdien/nytten de får av Helsenettet inkludert grunndata og helseID ikke forsvarer kostnaden.
• Det stilles spørsmål ved hvorfor tannhelsetjenesten, som tilhører fylkeskommunen, er plassert i gruppen øvrige aktører og ikke ligger i samme gruppe som kommunene. I andre sammenhenger vil tannhelsetjenesten i fylkeskommunen være i gruppe med kommunene, mens privat tannhelsetjeneste vil komme under øvrige aktører.
• Ny fordeling av kostnader av Helsenettet er et steg i riktig retning. Tidligere har eksempelvis psykologer, psykiatere og tannleger kommet sent inn i Helsenettet, dette på grunn av store kostnader og relativt lav egennytte.
• Prinsippene i bunn til prismodellen er gode.

• Prinsipielt mener vi at prismodellen totalt sett understøtter gjeldende mål for finansieringsmodeller ved at terskelen for å bli medlem senkes og dermed åpner opp for at små aktører og grupper av aktører som i dag har valgt å stå utenfor trer inn i det digitale økosystemet.
• Prismodellen utligner skjevheter i dagens prismodell og gir en jevnere fordeling av kostnaden.
• Innhenting av omsetningstall, antall behandlingssteder/lokasjoner og sortering etter bransjekoder(NACE) fra ekstern leverandør muliggjør en kostnadseffektiv forvaltning av prismodellen, herunder en høy automatiseringsgrad, samt at det er enkelt å håndtere endringer i medlemsmassen og foreta fakturering.
• Få priskategorier (A, B og C) sørger for høy forutsigbarhet i årlig kostnad for de fleste, samt at de store helsevirksomhetene med mange behandlingssteder kan forvente å betale per lokasjon/filial.
• Det vektlegges at modellen er objektiv og følger i stor grad samme mønster som øvrige prismodeller ved at alle betaler basert på ansvar. Modellen åpner ikke opp for diskusjoner preget av subjektivitet om aktørenes bruk, nytte, etc. av Helsenettet inkludert grunndata og helseID.

Det ble gjennomført en omfattende prosess med involvering fra interesseorganisasjoner og en rekke andre aktører i helse- og omsorgssektoren. Arbeidet kulminerte i en rapport med anbefalinger til justerte prismodeller som ble oversendt HOD den 15. mai 2023. Rapporten med tilhørende vedlegg kan leses her.

HOD sendte deretter ut anbefalingene i et høringsnotat høsten 2023. Les om høring -endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger her.

Alle prismodellene som skissert i høringsnotatet ble effektuert fra og med 1.1.2024 med unntak av pasientens prøvesvar og sentral forskrivningsmodul, som ble satt på vent.

Prismodellen for Helsenettet inkludert grunndata og helseID tok utgangspunkt i et felles ansvar for pasientene og innebærer at de tre hovedsegmentene RHF, kommuner og øvrige aktører betaler 1/3 hver av forvaltnings- og driftskostnadene.

Med øvrige aktører mener vi alle helsevirksomheter utover kommuner og regionale helseforetak, herunder ligger både private, de med offentlig driftsavtale og fylkeskommuner.

Norsk helsenett fikk i 2022 og 2023 et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å evaluere og justere prismodeller for følgende nasjonale e-helseløsninger; E-resept, Helsenorge, Helsenettet inkl. grunndata og helseID, kjernejournal, pasientens prøvesvar, sentral forskrivningsmodul og Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP).

Mål for finansieringsmodeller peker blant annet på:

• Finansieringsmodeller som gir forutsigbarhet, fremmer utvikling, innføring, innovasjon og samhandling mellom aktørene.
• Finansieringsordninger som fremmer bruk av digitale tjenester.

• Vi evaluerer prismodeller som omfatter betaling for drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene.
• Vi forholder oss til pasientjournalloven med tilhørende forskrifter og regulering av plikt til å ta i bruk nasjonale e-helseløsninger og virksomhetenes plikt til å betale. Dette medfører at vi forutsetter obligatorisk samfinansiering som finansieringsmodell i arbeidet med alternative prismodeller.
• Vi legger til grunn at finansieringsmodellen skal dekke de samlede kostnadene til forvaltning og drift.
• Vi legger til grunn at kommuner betaler for fastleger og RHFene for avtalespesialistene, jfr. lov og forskrift.
• Vi legger til grunn målene for finansieringsmodeller i Nasjonal e-helsestrategi for hva vi skal oppnå med prismodellene.

Når de er registrert som virksomhet i brønnøysundregistrene vil de automatisk bli lagt i priskategori A – virksomheter med omsetning fra 0 - 15 mnok. Vi legger til grunn omsetningstall fra 2023 for betaling i 2025.

Det er utfordrende å skille en solopraksis fra andre små virksomheter på en enkel og helautomatisert måte. Vi tenker at prismodellen, slik den nå foreligger, bør testes og konsekvensvurderes mot slutten av 2025 og at man i 2026 vurderer eventuelle justeringer.

Fylkeskommuner, som betaler for offentlig tannhelsetjeneste, har et sørge for-ansvar og har ikke en omsetning på samme måte som private virksomheter. Ulike geografiske forhold og politiske lokale bestemmelser, gjør at fylkene har ulik klinikkstruktur. Noen har mange klinikker hvorav mange er små ambuleringsklinikker som bare periodevis er i bruk. Andre fylker har få og store klinikker. Det finnes også klinikker/behandlingsrom f.eks. i fengsel og på sykehus. Det er derfor ikke sammenheng mellom antall lokasjoner og størrelse/innbyggertall og dermed bruk av Helsenettet. Priskategori "Helsevirksomheter med flere enn 10 lokasjoner/filialer" vil straffe fylkeskommuner som har en desentralisert klinikkstruktur for å kunne yte tjenester i tråd med tannhelsetjenestelovens § 1-1, som sier at tjenesten skal være i rimelig grad tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Vi har derfor konkludert med at modellen i liten grad egner seg for denne aktørgruppen. Med utgangspunkt i at fylkeskommunen dekker et stort antall tannhelsekontor ser vi at det derfor blir mest hensiktsmessig å legge de i priskategori C – store aktører. Fylkeskommunen har tidligere betalt ca. 10.000 kr pr måned pr fylke (11 fylker), så en oppjustering til 16.667 pr måned fordelt på 15 fylker mener vi er hensiktsmessig i en justert modell.

Virksomheter som yter egen helsehjelp til ansatte er typisk virksomheter med omsetning fra annen næring som har sin egen bedriftshelsetjeneste, legetjeneste med videre og som ønsker å være koblet på Helsenettet. For eks Molde fotballklubb, Aker ASA, Fremtind livsforsikring.

Rehabiliteringssentre med døgnbehandling yter helsehjelp til beboere på rehabiliteringssentrene, typisk innenfor psykiatri og rus.

Prismodellen er per dags dato kun en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det er HOD som tar endelig beslutning om prismodell etter høringsrunden.