Hva er Kjernejournal

Dette inneholder kjernejournal opplysninger om:

Kritisk informasjon

Informasjon om sykdom/lidelse som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, og der den mangler kan medføre fare for pasientskade eller forsinket behandling.

Datakilder: Legen, i samråd med pasienten. I tillegg kan sykepleier registrere utvalgte behandlinger og implantater, og psykolog kan registrere psykiatrisk kriseplan.

Pasientens registreringer

Nærmeste pårørende, andre helsekontakter enn fastlege, arbeidsgiver, sykdommer, donorkort, vansker med syn eller hørsel, behov for tolk.

Datakilder: Pasienten selv eller helsepersonell på vegne av pasienten/ Veiledning helsenorge.no

Legemidler

Legemidler på resept som pasienten har fått utlevert fra apotek i Norge, papir-, telefon- og e-resepter. Gyldige e-resepter. Pasientens Legemiddellistee (PLL) for pasienter med elektronisk multidose. Reseptbelagte næringsmidler- og forbruksmateriell. Historikk 3 år.

Datakilde: Reseptformidleren.

Journaldokumenter

Dokumentdeling på nasjonalt plan. Oversikt over hvilke journaldokumenter som er tilgjengelig fra tilknyttede dokumentkilder og funksjonalitet for å hente/vise disse. Kliniske dokumenter, som f.eks. epikriser og sammenfatninger deles på tvers av RHF-er og primær- og spesialisthelsetjenesten.

Datakilde: Helse Sør-Øst (utprøvingsfasen - starter høsten 2020) før alle RHF-er og primær- og spesialisthelsetjenesten trinnvis tilknyttes som kilde.

Prøvesvar(under utprøving)

Helsepersonell får en oversikt over pasientens laboratorie- og radiologisvar som er innsamlet og tilgjengeliggjort via en ny tjeneste (pasientens prøvesvar) på tvers av helsesektoren. Denne visningen er kun tilgjengelig for utvalgt helsepersonell under utprøving.

Datakilde: Prøvesvar og undersøkelser fra offentlig og private laboratorier og radiologi.

Vaksiner

Helsepersonell kan se informasjon om pasientens vaksinasjoner i Kjernejournal. Det er først når helsepersonell åpner siden for vaksiner at informasjon om vaksinasjoner hentes inn, informasjonen lagres ikke i Kjernejournal.

Datakilde: Folkehelseinstituttets nasjonale vaksinasjonsregister SYSVAK

Om pasienten

Navn, adresse, familie, foreldreansvar, sivilstand, fastlege/-vikar (historikk 3 år).

Datakilder: Folkeregisteret, Fastlegeregisteret, Digitaliseringsdirektoratets kontakt- og reservasjonsregister.

Oversikt over besøk i spesialisthelsetjenesten

Tid og sted for kontakt med spesialisthelsetjenesten (opphold på sykehus, behandling ved poliklinikk og spesialist). Historikk fra 2008.

Datakilde: Norsk pasientregister (NPR).

Innstillinger

Reservasjon, sperring, blokkering og varslingsprofil.

Datakilder: Pasienten selv eller helsepersonell på vegne av pasienten/Veiledning helsenorge.no.

Hjelpesider for Kjernejournal

Gå til hjelpesidene for kjernejournal.

På våre hjelpesider finner du informasjon om Kjernejournal for helsepersonell. Informasjonen oppdateres fire ganger i året.

English: The Norwegian Summary Care Record

• Critical health information in the Summary Care Record version 2018 (PDF)
• The Norwegian Summary Care Record (PDF)

Organdonasjon

​​​I Kjernejournal er det etablert en elektronisk løsning som gjør det mulig å fylle ut et digitalt donorkort. ​Som helsepersonell kan du dermed enkelt se om pasienten er positiv til organdonasjon.

​Jobber du på sykehus og ønsker å melde fra om en potensiell donor?

Slik går du frem:

• Ta kontakt med ​vakthavende transplantasjonskoordinator ved Ullevål Universitetssykehus, Rikshospitalet. Dette gjelder uansett hvilket sykehus du jobber ved. Telefonnummeret er 23 07 00 00 (døgnåpent).
• Ring selv om du er i tvil om vedkommende kan egne seg som donor. Transplantasjonskoordinatorene vil avklare det.
• Ta gjerne kontakt i god tid før spørsmålet om organdonasjon stilles, og helst før diagnostiske prosedyrer er igangsatt.

Kilde: Norod (Norsk ressursgruppe for organdonasjon).

Spørsmål og svar om Kjernejournal

Hvem får Kjernejournal?

Alle innbyggere som har folkeregistrert adresse får kjernejournal hvis de har norsk fødselsnummer eller D-nummer.

Får barn sin egen Kjernejournal?

Ja, barn får automatisk sin egen kjernejournal. Helsepersonell har tilgang til barnets kjernejournal via sitt kliniske fagsystem. Barnets kjernejournal er ikke tilgjengelig for barnet via helsenorge.no før barnet er 16 år, forutsatt at barnet har skaffet seg elektronisk ID. Foreldre med foreldreansvar kan få tilgang til sine barns (0-12 år) kjernejournal på helsenorge.no.

Foreldre med foreldreansvar kan få tilgang til sine barns (0-12 år) kjernejournal digitalt på helsenorge.no.

Kan personer med sperret adresse få kjernejournal?

Nei, det opprettes ikke kjernejournal for personer som har sperret adresse i Folkeregisteret.

Kan pasienten reservere seg mot Kjernejournal?

Ja, alle pasienter kan når som helst reservere seg mot Kjernejournal.

Ved reservasjon blir opplysninger i Kjernejournalen slettet etter 30 dager. Kjernejournal blir ikke tilgjengelig for helsepersonell.

Innen 30 dager kan pasienten angre på reservasjonen. Det gjøres ved å logge seg inn på helsenorge.no og finne Mine Kjernejournal, deretter Innstillinger. Her vil man kunne avreservere seg.

Utover 30 dager må pasienten enten be om å få en ny kjernejournal ved å logge seg på helsenorge.no og velg Få Kjernejournal, eller kontakte Veiledning helsenorge.no på telefonnummer 23 32 70 00 (tidligere 800HELSE).

Kan pasienten se hvem som har åpnet kjernejournalen?

Ja, ved å logge seg på helsenorge.no (via Min helse) har pasienten tilgang til en logg som viser ved hvilken virksomhet kjernejournalen er blitt åpnet, av hvem og når.

Kan pasienten begrense helsepersonells tilgang til kjernejournalen?

Ja, pasienten har mulighet til å sperre hele eller deler av kjernejournalen for helsepersonells innsyn. Helsepersonell må be om pasientens samtykke til å se opplysningene. I en akutt situasjon hvor det står om liv og helse, kan sperringer åpnes uten samtykke.

I tillegg kan pasienten blokkere navngitte helsepersonell for tilgang til sin kjernejournal. Denne blokkeringen kan ikke åpnes selv om det er en akuttsituasjon.

Kan pasienten hindre at kjernejournalen blir tilgjengelig via helsenorge.no?

Ja, pasienten kan sperre tilgang via helsenorge.no. Da kan ikke pasienten se sin kjernejournal på helsenorge.no.

Helsepersonell har fortsatt tilgang til pasientens kjernejournal via sitt journalsystem (elektronisk pasientjournal).

Hvilke opplysninger kan pasienten selv registrere i kjernejournalen?

Pasienten har mulighet til å legge inn opplysninger som bidrar til å gjøre kjernejournalen mer utfyllende og nyttig, slik som:

• Navn på nærmeste pårørende
• Vansker med syn, hørsel, tale, trenger tolk
• Sykdomshistorikk

Kan helsepersonell bistå pasienten med å legge inn opplysninger og gjøre tilpasninger?

Ja. Hvis pasienten ønsker, kan helsepersonell registrere opplysninger på vegne av pasienten, sperre for helsepersonells innsyn og for tilgang til kjernejournal på helsenorge.no.

Helsepersonell kan reservere pasienten mot å ha kjernejournal, dersom det er aktuelt. Helsepersonell har tilgang til disse funksjonene når de er logget inn i kjernejournal. Det er viktig at helsepersonell informerer pasienten om konsekvensene av å sperre opplysninger eller reservere seg fra kjernejournal.

Hvordan kan helsepersonell informere pasienten?

• Vise til informasjon på helsenorge.no/kjernejournal.
• Gi pasienten informasjonsmateriell utarbeidet av Helsedirektoratet. Materiellet kan lastes ned fra denne siden. Se øverst til høyre.
• Pasienten kan ta kontakt med brukerstøtte Veiledning helsenorge.no på telefonnummer 23 32 70 00 (tidligere 800HELSE), som tar imot henvendelser fra innbyggerne.

Finnes det vaksinehistorikk i kjernejournal?

Kjernejournal har integrasjon med Nasjonalt vaksinasjonsregister- SYSVAK. Dette betyr at helsepersonell kan se informasjon om alle vaksiner som er meldt inn til SYSVAK. Vaksiner som hentes ut fra apotek på resept vil vises i legemiddellisten i kjernejournal i tre år. Se helsenorge.no og vaksiner for mer informasjon.

Går data fra en fastlegejournal automatisk inn i kjernejournal?

Nei, det gjør det ikke.

Benytter alle fastleger kjernejournalen?

Kjernejournal er tilgjengelig på 90 % av alle landets fastlegekontor. Faktisk bruk varierer fra uke til uke og er avhengig av om fastlegen trenger å registrere kritisk informasjon om sine pasienter eller innhente supplerende informasjon fra kjernejournal.

Bruker alle sykehus kjernejournal ved akuttinnleggelse?

Kjernejournal er tilgjengelig på alle landets sykehus – herunder akuttmottakene. Akuttmottakene bruker kjernejournal hyppigst. Faktisk bruk varierer fra uke til uke og er avhengig av legenes tjenstlige behov.