Journaldokumenter i kjernejournal

Det gjør at virksomheter (som for eksempel sykehus) kan gjøre tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter om pasienter i kjernejournalen slik at helsepersonell utenfor sykehuset (som fastleger og legevakt) kan se journaldokumentene når de deltar i behandling av pasienten - og ikke på forhånd har mottatt opplysningene/dokumentene om pasienten. Det har ikke vært mulig frem til nå fordi de som jobber med pasienter i ulike deler av helsesektoren har ulike journalsystem som ikke "snakker sammen".

I utprøvingsperioden er det et begrenset utvalg helsepersonell fra helseforetakene under, som kan få tilgang til et utvalg relevante journaldokumenter: 

Helse Sør-Øst: (fra november 2020)

• Lovisenberg sykehus
• Diakonhjemmet sykehus
• Akershus universitetssykehus
• Allmenlegevakta (Oslo, kommune – Helseetaten)
• Kommunal akutt døgnenhet (Helseetaten, Aker)
• Enkelte fastleger
• Karrestad Legesenter, Best Helse Nordstrand og Medisinsk Senter Fornebu

Helse Nord: (fra desember 2020)

• Sølvsuper helse- og velferdssenter i Bodø kommune
• Legevakten i Bodø
• Mørkved Legesenter

Oslo universitetssykehus deler også fra januar 2021 journaldokumenter med et nasjonalt fagutvalg bestående av noen få barneonkologer ved sykehusene:

• Drammen, Vestre Viken 
• Haukeland, Helse Bergen
• Sørlandet Sykehus
• St. Olav Hospital og UNN Universitetssykehuset i Nord Norge

På sikt skal journaldokumenter bli tilgjengelig på tvers av omsorgsnivåer, helseregioner og virksomheter. Det vil si at en fastlege i Bodø kan se utvalgte journaldokumenter for pasienten dersom han/hun har vært på sykehus på Østlandet eller i en annen helseregion. Det er uansett viktig å vite at de som ser dokumentene må ha et tjenstlig behov for å se dem - altså det er noe de trenger for å kunne yte forsvarlig helsehjelp.

Nei, alle dokumenter som tilgjengeliggjøres i løsningen strømmes i sanntid til kjernejournal. Dette innebærer at ingen dokumenter lagres i kjernejournal. Så snart sesjonen er avsluttet vil ikke dokumenter eller øvrig informasjon være tilgjengelig i kjernejournal.

I kjernejournal får helsepersonell en oversikt over aktuelle og tilgjengelige journaldokumenter om pasienten i en egen fane som de ser når de har logget seg inn i kjernejournal. Hvilke dokumenter som er tilgjengelige i oversikten, avhenger av hvilke dokumenter virksomhetene har valgt å gjøre tilgjengelige. Helsepersonellet kan ut fra oversikten velge enkeltdokumenter de vil åpne og lese i arbeidsflaten i kjernejournal.

Oslo universitetssykehus er den første virksomheten som tilgjengeliggjør journaldokumenter til et begrenset antall helsepersonell som er ansatt hos følgende behandlingssteder:

• Lovisenberg sykehus
• Diakonhjemmet sykehus
• Akershus universitetssykehus
• Allmenlegevakta (Oslo kommune – Helseetaten)
• Kommunal akutt døgnenhet (Helseetaten, Aker)
• Enkelte fastleger
• Karrestad Legesenter, Best Helse Nordstrand og Medisinsk Senter Fornebu

I desember begynte også helseforetakene i Helse Nord, nærmere bestemt Finnmarksykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset, å dele dokumenter med utvalgt helsepersonell hos følgende behandlingssteder:

• Sølvsuper helse- og velferdssenter i Bodø kommune
• Legevakten i Bodø
• Mørkved Legesenter

Oslo universitetssykehus deler også fra januar 2021 journaldokumenter med et nasjonalt fagutvalg bestående av noen få barneonkologer ved sykehusene:

• Drammen, Vestre Viken 
• Haukeland, Helse Bergen
• Sørlandet Sykehus
• St. Olav Hospital og UNN Universitetssykehuset i Nord Norge

I prøveperioden vil et begrenset utvalg av de mest sentrale journaldokumentene gjøres tilgjengelig via kjernejournal. Dokumentene inneholder typisk oppsummeringer av diagnostisering og behandling som er gjort av pasienten ved Oslo universitetssykehus HF eller Helse Nord RHF. Innen helsevesenet omtales dette som epikriser og sammenfatninger, herunder også polikliniske notater. Disse dokumentene deles i dag mellom helsepersonell, enten ved forespørsel fra annet helsepersonell og gjennom faks/brev/bud, eller ved brev eller elektronisk melding til utvalgte adressater.

I første omgang kan du henvise til helsenorge.no (lenken til dokumentdeling over på denne siden) hvor pasienten kan sperre for innsyn i journaldokumenter via kjernejournal. Hvis pasienten kun ønsker å sperre deler av journalen for innsyn via kjernejournal, eller sperre sin pasientjournal for innsyn internt, følger du prosedyren for sperring ved behandlingsstedet. 

Gjør som før, vær ryddig, objektiv og faglig. De dokumenttypene som vil deles i kjernejournal har også tidligere blitt delt med annet helsepersonell, via brev eller elektronisk melding. Du trenger ikke gjøre noe annerledes når du oppretter, skriver eller lager, men må være oppmerksom på at dokumentene vil være tilgjengelige for annet helsepersonell via kjernejournal fra det tidspunkt du godkjenner/signerer dokumentet.

Behandlingsstedet som deler dokumenter, vil få færre henvendelser fra andre helseaktører. Informasjon som du som behandler anser som relevant for andre, er tilgjengelig.

Dette vil bli avgjort etter utprøvningen. Helse Sør-Øst ønsker raskest mulig å få helseforetakene i regionen som kilder. Oslo universitetssykehus vil da kunne se dokumenter fra de andre foretakene. Nasjonalt vil det bli en gradvis økning i antallet kilder fra spesialist- og primærhelsetjenesten, trolig over flere år. Oslo universitetssykehus og øvrige helseforetak i Helse Sør-Øst vil fortløpende kunne se dokumenter fra de nye kildene som kommer til.

Journaldokumenter fra Oslo universitetssykehus deles både med helsepersonell innad i Helse Sør-Øst og med en liten gruppe spesialister ved ulike sykehus rundt omkring i Norge. Se mer under "hvem er med i denne utprøvingen".

Sykehusene i Helse Nord deler kun med helsepersonell i sin region foreløpig.

Nei, det er vurdert at det ikke er nødvendig å gjøre det. Innhenting av disse opplysningene er tydelig hjemlet og krever ikke samtykke fra pasient. Ved å informere kan det i stedet føre til mer usikkerhet hos pasienten. Pasienter har allerede i dag en mulighet til å motsette seg deling av journaldokumenter og vi må legge til grunn at de som har et slikt behov allerede har brukt denne muligheten. I prinsippet har også helsepersonell anledning til å innhente denne typen informasjon, gjennom manuelle rutiner, i dag. 

Alle innbyggere inngår i prøveperioden, unntatt pasienter som har valgt å blokkere sin besøkshistorikk i kjernejournal. For denne gruppen vil journaldokumenter være utilgjengelige for helsepersonell i utprøvingsperioden. Ønsker innbygger at helsepersonell skal ha tilgang til sine journaldokumenter via kjernejournal, må pasienten oppheve blokkeringen av sin besøkshistorikk.